Kristiansand Stadion

Endelig skulle jeg besøke et stadion jeg har ventet lenge på.

Det sier ikke rent lite om hvilken livsfase vi er i når min bursdagsgave til kona i praksis er en gave til barna med hennes navn på. Det var tilfellet også i år, da hun hadde vært så heldig å få dagspass i Dyreparken i Kristiansand og to netters overnatting i Juliusskogen som premie for å ha vært med 28 runder rundt sola.

Med litt planlegging fikk vi også gjort unna dette besøket på en hverdag, og med det bar det av gårde til det blide Sørlandet samme søndag som jeg hadde fullført Drammen halvmaraton med min far (snikskryt). Vi skulle da følgelig avlegge dyreparken et besøk på mandag og returnere til trygge Moss på tirsdag. Dette kommer selvsagt et mindretall av det som måtte være av faste lesere å tro på, men at FK Donn skulle spille hjemmekamp på selveste Kristiansand Stadion kl. 20.00 samme mandag som vi var sørpå var intet mindre en rein skjær flaks.

Etter et vellykket besøk i dyreparken gjaldt det å få våre egen lille dyrepark i seng før jeg igjen hadde fått innvilget søknad om et par timer fri fra familielivet for å kunne føre opp bane nummer 417 på banehopperlista. Kristiansand-laget Donn var en stund satt opp på en annen kamparena til kveldens batalje mot FK Jerv 2 i 4. divisjon, men primus motor i Donn, selveste S.A. Prag på X, kunne etter hvert forsikre meg om at Sørlandets gamle storstue skulle huse oppgjøret. Jeg hadde et snaut kvarters kjøretur foran meg. Det var heldigvis straka vegen, slik at jeg parkerte utenfor Kristiansand Stadion med noen få minutter til kampstart. Der møtte jeg også min Grimstad-venninne, Kathrine, som igjen hadde sagt seg villig til å være verge for meg et par timer.

Kristiansand Stadion domineres av en stor betongtribune med tak over, som strekker seg langs det meste av den ene langsiden. Denne er fylt opp med rød og blå plastseter, hvis slitne stolrygger fremdeles bærer gulnede reklameplakater fra en svunnen tid. På motsatt langside er det noen avsatser under åpen himmel, som faktisk strekker seg gjennom den ene kortsiden. En påfølgende liten gressvoll og videre plass på asfaltfeltet på toppen gjør at stadionet er nokså romslig, noe tilskuerrekorden 16 563 vitner om. For de som ikke tar den henvisningen gjelder det altså det offisielle tallet fra den berømte kampen mellom Start og Fredrikstad fra 2005, hvor Start tapte seriegullet på målstreken til Vålerenga og FFK-spiller Dagfinn Enerly endte i rullestol etter et tragisk uhell underveis i kampen. Ellers må det nevnes at gresset har fått ligge i fred her, og det mistenker jeg i stor grad skyldes løpebanene rundt banen og friidretten som da har dette som åsted for sine aktiviteter.

Nå mistenker for så vidt jeg at det var langt flere innenfor portene den dagen for snart 20 år siden, og like sikker var jeg på at den rekorden fremdeles ville stå seg etter kveldens kamp. Etter å ha hilst på godeste Prag tok jeg med meg selskapet på en bilderunde rundt anlegget før vi etter hvert slo oss ned på hovedtribunen og fikk påspandert både en og to kopper kaffe av den samme Prag underveis i kampen. Det mest nevneverdige fra de første 45 var at Jerv 2 ble redusert til 10 mann, men i gode venners lag, som det heter, er det fort gjort å overse den slags. Vi ble faktisk ikke gjort oppmerksom på dette før langt ut i 2. omgang, men den gode praten hører jo med til kamp når jeg treffer på gode venner jeg ikke ser hver dag.

I 2. omgang var vi mer oppmerksomme og fikk med oss at vertskapet tok ledelsen 1-0 etter at Sander August Andersen var uheldig og satte ballen i eget nett. Det skulle vise seg å bli sluttresultatet, og dermed endte det 1-0 på stadionet som i lengre tid har figurert øverst på min nasjonale ønskeliste. Den plassen er for øvrig nå overtatt av Møhlenpris i Bergen, så gjenstår det å se om lykken står meg bi en gang jeg er på de traktene. Heldigvis har jeg en jobb som tar meg til Bergen noen ganger i semesteret, så helt utenkelig at det klaffer en vakker dag er det vel heller ikke.

Litt vemodig var det å måtte forlate Kristiansand Stadion for denne gang, men da har jeg hvert fall anlegget i samlingen og om muligheten byr seg skal jeg til og med spandere en revisit her i fremtiden. Med slike opplevelser, både i form av stadionet og selskapet, er det lett å bli minnet på hvorfor jeg gidder å drive med dette.

For flere bilder fra Kristiansand Stadion og andre turer, sjekk ut X-profilen @paabortenbane.