Bjøråsen Kunstgress

Det var igjen tid for å tette et hull i Oslo-pyramiden.

Vi var igjen fremme ved det forjette land som vi kaller fredag etter arbeidstid. Nok en gang skulle jeg gi avkall på både fredagstaco og alskens TV-underholdning på min håpløse ferd mot å se kamp på alle fotballbaner. Denne gangen skulle jeg tette et hull i Oslo-pyramiden, og for n-te gang svippet jeg innom Shell Storebaug for å fylle kaffekoppen og dure inn til Oslo-gryta i vår nyanskaffede elbil.

Kvelden skulle jeg tilbringe på Romsås, som rent geografisk tilhører bydelen Grorud nordøst i hovedstaden, helt på grensa til Akershus. Her skulle jeg dessverre ikke se A-laget til Romsås IL i 7. divisjon, hvis avdeling jeg faktisk fullførte med kveldens utflukt, men snarere dykke helt ned til Oslo-pyramidens havbunn med 10. divisjonsoppgjøret Romsås IL 2 v Ski IL 2.

Jeg parkerte min lydløse nyvinning nokså tett på kampstart. Og det å reise så sent som mulig er jo tross alt det minste jeg kan gjøre for min vakre fru som nok en gang sa seg villig til å ta seg av våre to håpefulle hjemme. Jeg parkerte doningen langs bilveien, og derfra fikk jeg fin oversikt over kamparenaen fra toppen av en skråning.

Bjøråsen Kunstgress er omtrent like kjedelig som alt annet i Oslo-bredden, for å generalisere litt. Som banehopper befant jeg meg i skjæringspunktet mellom «business and pleasure», men jeg trives da godt i eget selskap og jeg klarer heller ikke å holde meg unna disse luringene det går 13 av på dusinet heller for å pynte på banehopperlista.

Bjøråsen Kunstgress er omringet av boligblokker, skole, idrettshall og annet moro, og fremsto nærmest som et samlingspunkt for de lokale. Det førte om ikke annet til at det i grunn var uvanlig folksomt rundt en kamp på dette nivået, selv om jeg tviler sterkt på at samtlige strømmet til for å nistirre på kampen. Selve banen er blottet for tribuner og andre fasiliteter, bortsett fra noen enkle innbytterbenker, og underlaget er naturlig nok kunstig (pun intended). Åpen kiosk hadde da også, og det er ikke hverdagskost på laveste nivå i pyramiden.

Jeg var som tidligere antydet først og fremst på stedet for å huke av ny bane, men det skader jo ikke å få noen mål servert heller. Gjestene fra Ski spanderte to slike i løpet av de første 10 minuttene av kampen, og det var vel aldri tvil om at avdelingens serieleder skulle fortsette sin støe kurs mot 9. divisjon. Vertskapet yppet seg litt gjennom kampen, men sluttresultatet vil for alltid bli stående som 2-5 i bøkene.

Med det var det bare å returnere til min elektriske turkamerat og ta fatt på den snaue timen tilbake til min bopel i Moss. Det går som alltid smertefritt når jeg er alene i bilen og kan ta igjen litt av det tapte på podkast-fronten. Med kampstart kl. 19.00, som er en time tidligere enn det jeg vanligvis besøker i Oslo, var jeg hjemme allerede før klokken slo 22.00, men det var mer enn nok til å hoppe rett i loppekassa for en utslitt småbarnsfar.

For flere bilder fra Bjøråsen Kunstgress og andre turer, sjekk ut X-profilen @paabortebane.