Haugfoss Stadion

Igjen skulle jeg snike meg ut bakdøra på besøk hos mine foreldre.

For de som eventuelt måtte være faste lesere av disse skildringene mine, vil de kanskje bite seg merke i at jeg har en tendens til å snike meg ut på tur når vi er på besøk hos mine foreldre i Drammen. Selv om jeg har et upåklagelig forhold til mine foreldre, synes jo de det er veldig stas med disse barnebarna og jeg som ser de daglig synes jo det er stas med noen timer i eget selskap. Så ja, mønsteret er der, uten at det ligger noe vondt blod bak, og også ved denne anledningen så jeg mitt snitt til å pynte på banehopperlista.

Vi skulle denne gangen være i Drammen hele helgen. For selv om min vakre kone fylte 28 år dagen etter, altså på lørdagen, skulle hun være fotograf i et bryllup. I den anledning hadde jeg søkt ly hos mine foreldre for å holde styr på mine to arvinger, og vi ankom altså kvelden før det skulle brake løs. Det var i den anledning jeg fikk grønt lys til å lufte hodet på den måten jeg liker alle best. Denne gangen gikk turen til Haugfoss Stadion i Modum kommune i Buskerud. Her skulle idrettsforeningen som deler navnet med sitt hjemsted måle krefter med IF Birkebeineren i den ene 5. divisjonsavdelingen de har i Buskerud-kretsen.

Jeg beregnet den drøye halvtimen i bil fra Drammen perfekt, og kunne stige ut av racerbiler noen minutter før dagens pipeblåser testet fløya for første gang. Jeg ble møtt av en aldeles strøken gressmatte som er nødt til å være blant den beste av sitt slag i Buskerud-kretsen, uten at jeg har gått den påstanden i sømmene. Langs hele langsiden der jeg ankom, er det en gressvoll som tilbyr utsikt fra noen få meter over bakkeplan. Bak det ene målet er det både klubbhus og kiosk, hvor flere lokale hadde tatt plass og hadde fin utsikt over begivenhetene fra en terrasse. Det er også laglederbenker på motsatt langside, men rosinen i pølsa, som det heter, er nevnte rålekre gressmatte. Som gresspollenallergiker kan jeg også skrive under på at matta var forholdsvis nyslått.

Det var ingen ringere enn serielederen som kom på besøk til Haugfoss denne solfylte kvelden. Klubb fra Krokstadelva i Drammen kommune har undertegnede bekjentskap til fra før, i form av både NM- og treningskamper mot Strømsgodset, i tillegg til å ha spilt enkeltkamper og cuper på klubbens anlegg en rekke ganger i oppveksten. Nå hadde de blåkledde tilsynelatende stø kurs tilbake til 4. divisjon, men jobben måtte likevel gjøres mot vertskapet i sine grønne og hvite kostymer som slet i andre ende av tabellen.

Haugfoss holdt tett helt til det 38. minutt, men da kom det til gjengjeld to kjappe. Serielederen gikk dermed til pause med 0-2, og da kunne jeg driste meg bort til de lokale ildsjelene som betjente kiosken for å bytte noen riksdaler mot en kopp kaffe og en vaffelplate. Godsakene ble nytt i kveldssola på en benk mens jeg ventet på at aktørene skulle få igjen pusten og legge slagplan for de siste 45.

Rett før timen var spilt økte Blal Shahpasand til 0-3 for vertene. Da var kampen i praksis kjørt, og det skulle også vise seg å bli kampen siste mål. Haugfoss Stadion skulle vise seg å være en praktfullt sted å se fotball, og hadde det ikke vært for at det ligger såpass langt unna min folkeregistrerte adresse hadde jeg nok tatt turen tilbake dit både én og to ganger. Vi får se om anledningen skulle by seg, men når alt kommer til alt har jeg jo en tendens til å bli fristet ut på nye jaktmarker.

For flere bilder fra Haugfoss Stadion og andre turer, sjekk ut X-profilen @paabortebane.