Kalbakken Kunstgress 2

Denne kvelden skulle jeg til hovedstaden for å lufte hodet uten barn i baksetet.

Det var søndag kveld, og da har som kjent Oslo-pyramiden en rekke kamper på programmet med avspark kl. 20.15. Det er et tilbud jeg har benyttet meg av en god del ganger etter hvert. Faktisk såpass ofte at det begynner å tynnes i rekkene hva gjelder nye baner i Oslo-kretsen. Om et er en prestasjon eller et rop om hjelp er det kanskje delte meninger om, men på menyen denne kvelden skulle jeg altså for n-te gang ta med meg racerbiler for å besøke den ene nye banen jeg hadde å velge i for anledningen.

Og at den er ny er nesten et definisjonsspørsmål. Jeg skulle nemlig til Kalbakken Kunstgress 2. Det navnet hinter jo om at det ligger en bane til i nærheten, og de to banene på Kalbakken er faktisk bare skilt av noen få løpebaner i tartandekke og et par gjerder for å hindre løpske baller fra å plage flere enn nødvendig. For alle praktiske formål er dette samme sted som jeg har sett fotball tidligere, men så har jo disse få meterne mye å si for oss banehoppere da. Å kalle det for en liten oase er nok å dra det langt, men disse kunstgressbanene ligger omringet av trær og boligblokker, i tillegg til at det også er nevnte løpebaner her og en basketballkurv. Begge banene er for øvrig blottet for tribunefasiliteter.

Som forrige gang parkerte jeg ved et senter på andre siden av bilveien. Av alle ting er det noen timer gratis parkering der, så blid og fornøyd ruslet jeg over veien og til dagens kamparena like ved. På vei over registrerte jeg at Bislett Kebab House Kalbakken fremdeles holder liv i bedriften, for jeg hadde nemlig til hensikt å bidra til at de kunne fortsette med det i pausen av kampen.

Denne kvelden var jeg for en gangs skyld uten barn, og det var rett og slett nydelig å kunne finne meg en krok i eget selskap og nyte tilværelsen og bare tenke på meg selv. Jeg ofret noen tanker til både SK Oslo-Ørn og Sagene IF 2 også, for deres oppgjør i 8. divisjon, avdeling 2, Oslo var jo tross alt grunnen til at jeg tok turen nettopp til Kalbakken. Her spiller vanligvis Jusstudentenes IK noen etasjer høyere opp i pyramiden, men når det kommer til disse banene er jeg mer opptatt av å benytte anledningene som dukker opp. Her er det uansett ingenting som minner om klubbtilhørighet for hverken den ene eller andre klubben.

For å gjøre 1. omgang kort så ledet vertene 2-0 til hvilen, og da sto jeg klar på kortsiden nærmest kebabsjappa for å rekke å unne meg en kebab i løpet av pausen. Jeg husket fra sist at det gikk på samlebånd inne på sjappa der, så selv om det gjerne er litt kortene pauser i 8. divisjon så rakk jeg 2. omgang med god margin.

Mens jeg nøt kveldsmaten jogget en av innbytterne forbi og synes det var «hyggelig at jeg ville se på de i stedet for EM», og etter at han hadde slått lens i noe buskas noen meter unna meg ble jeg igjen overlatt til meg selv med et hyggelig «kos deg videre» fra innbytteren som nå hadde tom blære og var klar for kamp. Breddefotballen er nydelig!

Mens jeg gjorde en hederlig innsats for å komme til bunns i kebaben og skylte ned godsakene med en flaske Urge, rakk Emil Vikeby å øke ledelsen til Oslo-Ørn både en og to ganger. Og i og med at han også var en av målscorerne fra før hvilen var kveldens hat-trick fullført. Sagene IF 2 reduserte to ganger, men de kom aldri nærmere. Da Andreas Marcolin i tillegg scoret 5-2 et par minutter før 90 minutters spill, og det som skulle vise seg å bli kampens siste, var kampen i praksis kjørt.

Bilturen hjem var ikke kjørt, men det så jeg frem med godt selskap fra en podkast og en kaffekopp fra Shell som ikke akkurat går i pluss på kaffeavtalen de har solgt til undertegnende for en fin penge. Og med det var jeg enda en bane nærmere å fullføre Oslo-kretsen som jeg fremdeles har et mål om å klare i løpet av 2024.

For flere bilder fra Kalbakken Kunstgress 2 og andre turer, sjekk ut X-profilen @paabortebane.