Nordre Åsen Kunstgress 2

Denne kvelden skulle jeg huke av en luring jeg har ventet tålmodig på.

Fra tid til annen blir det satt opp kamper på Nordre Åsen Kunstgress 2, men når det kommer til stykket sniker de seg ofte ned på hovedbanen som Skeid bruker i 2. divisjon hvis den er ledig. Det betyr sikkert fint lite for de aller fleste, men for en som meg er de få meterne direkte avgjørende for om jeg gidder å ta turen eller ikke.

Denne gangen fikk jeg tips fra gode kilder på X om at hovedbanen på Nordre Åsen var opptatt, slik at oppgjøret Sandaker SFK v IL Jutul i Oslomesterskapet var pent nødt til å avholdes på banen ved siden av enten de ville det eller ikke. Nå er det for ordens skyld endelig lagt splitter nytt kunstgress på denne banen, så jeg vil tro at motstanden mot å spille kamper her ikke er like stor som den en gang var. Det var uansett en nydelig anledning for meg til å endelig huke av denne luringen som har stått åpen så alt for lenge, og med minstemann i barneflokken som reisefølge var jeg klar for tur.

Veien til Nordre Åsen går fint uten GPS, og nei det var ikke ment som snikskryt, og med noen minutter til kampstart ankom jeg åstedet med en sovende arving i vogna. Før kampstart dukket også groundhopper-kjenning Terje Mollestad opp i tillegg til en håndfull andre mer eller mindre kjente fra miljøet, så det ble riktig så trivelig langs sidelinjen etter hvert. Sandaker SFK er ikke bare gjenstand for å være en fast quiz-nøtt som et glemt Oslo-lag som har spilt på øverste nivå i Norge, men de brakte også stor glede i det norske banehopper-miljøet da de i fjor spilte 10. divisjonskamp på Muselunden, bare et par gode langpasninger unna dagens kamparena.

Nå skulle de altså igjen servere meg en ny bane på sølvfat, og denne kvelden var IL Jutul (som var det forrige laget jeg banehoppet hos) som var motstander i Oslomesterskapet, eller OBOS-cup som kanskje er et mer kjent navn på turneringen. Sandaker har spilt seg opp i 9. divisjon siden sist jeg så dem, mens Jutul til daglig holder til i 8. divisjon. Så gjensto det bare å se om divisjonsforskjellen skulle bety noe denne kvelden.

Det virket ikke slik da Sandaker ledet 2-0 etter 20 minutter, men så varer jo som kjent en fotballkamp noe lenger enn det. Da vi kom til pause var favorittene fra 8. divisjon faktisk foran allerede, etter å ha snudd til 2-3 på snaue 20 minutter. Det var ingen kiosk å besøke i pausen denne kvelden, men til gjengjeld var det trivelige folk å slå av en prat med. Nordre Åsen Kunstgress 2 er for øvrig helt blottet for tribunefasiliteter og fungerer vel i praksis som en nødvendig ekstra bane for Skeid som klubb, som tross alt har en del lag de skal betjene i løpet av en uke. Motsatt langside fra der vi holdt til byr riktig nok på en gressvoll, hvor flere tok plass i sola og nøt kampen sittende eller stående et par meter opp i høyden.

2. omgang brukte Jutul til å slå fast hvem som var best, og med 2-5 til slutt var det bare for vertskapet å strekke våpen. Poden hadde faktisk sovet gjennom hele kampen, og etter at han fikk litt påfyll i form av morsmelkerstatning i bilen før avreise, fikk jeg også den snaue timen tilbake i ro og mak. Det er ikke hver gang!

Og med dette er jeg à jour med bloggen for en gangs skyld. I skrivende stund teller banehopperlisten 410 baner totalt, hvor 325 av banebesøkene er innenfor landets grenser. Så gjenstår det bare å se hvor haren hopper neste gang, og hvor lenge det blir til.

For flere bilder fra Nordre Åsen Kunstgress 2 og andre turer, sjekk ut Instagram- og X-profilen @paabortebane.