Kringsjå Kunstgress 3

Fotballens festdag ble brukt til å fullføre 6. divisjon i Oslo-kretsen.

16. mai er som kjent fotballens festdag her hjemme i Norge. I år var det en spesiell anledning for meg personlig, for mitt favorittlag Strømsgodset ble satt opp med bortekamp mot mitt lag nr. 2 i Norge, Fredrikstad. Nå er det lett å misforstå det med vilje for de som vil, men både byen og laget har betydd mye for meg siden tidlig tenårene. I ettertid har jeg også bodd i byen i flere år og også funnet kona mi i plankebyen, så jeg har ingen problemer med å innrømme at Fredrikstad Stadion er det eneste stedet hvor det er LITT rart å stå på bortefeltet. Det gjorde jeg sist i 2008-sesongen, og i utgangspunktet hadde dette vært en veldig spennende kamp på flere måter, men all den tid VAR gjør sitt ytterste for å suge all glede ut av fotballen, og jeg er prinsippfast på at jeg fremdeles ikke vil være en del av det, skulle altså 2024-utgaven av dette oppgjøret gå uten med på tribunen.

Vi skulle feire nasjonaldagen i Sande og Drammen, så siden jeg uansett ikke hadde interesse av nevnte oppgjør dro vi til Drammen allerede på dagtid 16. mai. Med besteforeldre som gladelig er barnevakter noen timer skulle det likevel vise seg å bli kamp for meg denne dagen. Det ble riktig nok i en annen ende av skalaen, for jeg skulle bruke fotballens festdag til å fullføre 6. divisjon i Oslo-kretsen.

Jeg lot racerbilen frakte meg til Kringsjå, hvor det skulle vise seg å være usedvanlig vanskelig å finne ledig parkeringsplass. Såpass vanskelig at jeg rett og slett kom noen minutter for sent til kampstart, men det hadde ikke skjedd noe av betydning da jeg ankom Kringsjå Kunstgress 3. Her skulle det de mener er Lyn Fotballs A-lag være vertskap for Rilindja IL. Jeg sverger jo fremdeles til å mene at dette er et reservelag, men jeg orker ikke å ta den kampen videre. Jeg skal heller ikke lenger enn til eget lag for nok et eksempel på en klubb som rent juridisk (eller hva de nå kaller det) har skilt topp og bredde i en klubb som deler samme navn, logo, draktfarger og historie, men nok om det.

Ved den ene langsiden er det et par avsatser i stein hvor det er naturlig å slå seg nedpå for de som ønsker det. På motsatt side er laglederbenkene, og utover dette er det ikke stort å si om kunstgressbanen som ligger nokså nærme hovedbanen på Kringsjå som har langt bedre fasiliteter. Rilindja brukte 1. omgang på å opparbeide seg en 0-2-ledelse, og jeg brukte omgangen til å komme i prat med en kjenning som jeg ikke visste ville dukke opp.

Det var dessverre ingen kiosk å besøke i pausen, så her var det bare å holde praten i gang mens spillerne tok en rask pauseprat. Det tar jo sjelden 15 minutter før 2. omgang er i gang på dette nivået, og uten at jeg skal innrømme å ha stålkontroll på klokka så var det ikke den lengste pausen jeg har vært borti. Rett før timen var spilt reduserte Lyns Jan Christian Fjelltun til 1-2 og da var det full kamp igjen på Kringsjå. Gjestene skulle til slutt vinne nokså komfortabelt 1-4 likevel, med et verdig punktum fra Aldion Qazimllari. Med dette kunne jeg slå med på brystet med å ha fullført 6. divisjon i Oslo, finne veien tilbake til bilen og navigere meg tilbake til Drammen for å gjøre meg klar for nasjonaldagen.

For flere bilder fra Kringsjå Kunstgress 3 og andre turer, sjekk ut Instagram- og X-profilen @paabortebane.