Bygdøhus

For andre gang på en drøy uke skulle jeg banehoppe på Bygdøy.

Noe av det jeg liker best med banehopping er at jeg får besøkt mange nye plasser som jeg vanligvis ikke ville tatt meg bryet med å hoppe innom. Men så skal man ikke nødvendigvis så langt unna en fotballklubb før det finnes en annen, og det skulle jeg merke til gangs denne kvelden. En drøy uke tidligere hadde jeg huket av Bygdø Stadion. Den gangen hadde en brå høyresving kommet litt for brått på i tussmørket, slik at jeg måtte kjøre videre på veien jeg var til jeg fant et passende sted å snu. Denne gangen skulle jeg til Bygdøhus som holdt til noen minutter lenger nedover veien som for bare en uke siden altså var en glipp. Når vi tar med i beregningen at jeg dagen før var på Snarøya, bare en par avkjøringer lenger på E18, hadde jeg for å sette det litt på spissen kjørt omtrent samme vei og bare parkert bilen på litt forskjellige steder for å huke av tre nye baner de siste dagene.

Men nå var jeg altså på plass hos Hus FK på Bygdøhus, igjen sammen med junior på syv uker, og var nå klar for kamp i 7. divisjon, avdeling 2, Oslo. Nevnte Huk FK skulle være vertskap for Oslostudentenes Idrettsklubb 3 (OSI 3) til dyst. Dagen før hadde jeg sett et målkalas som tilhører sjeldenhetene da Snarøya valset over Tveita med hele 11-2(!), og jeg hadde faktisk en liten forventning, eller kanskje mer et håp, om liknende underholdning denne kvelden. Hovedgrunnen til det var at jeg på forhånd hadde sjekket hvordan hjemmelaget hadde gjort det så langt i sesongen, og det var en temmelig dyster statistikk med tre strake tap med henholdsvis 0-14, 16-0 og 8-1 som resultat.

Slikt bygger jo ikke akkurat selvtillit, men så var det kanskje et lite håp i at et studentlag muligens kunne stille med litt varierende mannskap fra runde til runde. Mens jeg holdt på med min faste bilderunde trodde jeg nesten ikke mine egne øyne da hjemmelaget var foran med to mål allerede etter fem minutters spill. Kanskje skulle det endelig bli en hyggelig fotballkveld for Huks beste menn tenkte jeg, idet Tobias Ellingsen Sæle reduserte for gjestene etter 12 minutter, men 2-1 skulle faktisk stå seg helt til pause.

Da hadde jeg omsider klart å bysse sønnen min til søvn, men da jeg snek meg inn i klubbhuset for å slå lens våknet han selvfølgelig av bråket det utløste da jeg var høflig nok til å spyle ned etter at jeg hadde gjort mitt fornødne, og da var vi på mange måter i gang igjen. Vi har en stakkar som sliter litt med magevondt for tiden, og denne kvelden var det dessverre far det gikk utover som gjorde sitt ytterste for å trøste en liten kar som var mye lei seg og åpenbart hadde vondt i magen.

Det er jo vondt for et pappa-hjerte, så mens kampen gikk sin gang fikk jeg tilbudt han litt mat før han igjen lukket øynene sporadisk gjennom kampen. Jeg fikk meg med målene som rant inn også i 2. omgang, men dessverre for vertene så skulle det ikke holde til en opptur denne gangen heller. 4-5 ble det til slutt, og da ilte jeg av gårde med en stakkar som skrek og bar seg i baksetet, og som jeg selvsagt hadde veldig vondt av, men vi kom ikke tilbake til E18 en gang før han sovnet i bilen, som han i grunn har for vane, og da kom vi oss til slutt helskinnet tilbake til Moss.

For flere bilder fra Bygdøhus og andre turer, sjekk ut Instagram- og X-profilen @paabortebane.