Bygdø Stadion

Igjen gikk turen til Oslo for å huke av en ny bane i den kretsen.

Det var søndag kveld og jeg gikk i grunn en rolig avslutning av helgen i møte, og den slags kan man selvsagt ikke ha noe av. Etter å ha skummet gjennom diverse terminlister, fant jeg etter hvert at oppgjøret Bislett FK 2 v Frelsesarmeen Oslo IL, i 9. divisjon avdeling 1 Oslo, skulle gå av stabelen på Bygdø Stadion. Både «feil» hjemmelag og reservelag som vertskap er ikke optimalt, men det skremmer meg heller ikke vekk fra et besøk, særlig ikke til baner i denne kategorien, og med det var planene for kvelden lagt.

Vi har som tidligere nevnt fått et nytt tilskudd i familien som har karret seg forbi seks uker på kloden. Igjen fikk han kremplassen i baksetet, mens konemor holdt fortet med en storebror som allerede var på god vei inn i drømmeland. Lillebror og jeg hadde en liten time i bil foran oss. Det er en smal sak all den tid han har en tendens til å sovne på biltur, og da kunne til og med jeg unne meg en podkast på øret på vei inn til hovedstaden.

Jeg skulle i kveld besøke Bygdø Stadion. Denne banen ligger tett inntil E18, og er således en bane jeg har kjørt forbi en rekke ganger tidligere. Der har den stått og pekt nese i en årrekke til en stakkars banehopper som har aldri har funnet tid til å spandere et besøk, men nå var altså kvelden kommet for å gjøre opp for gamle synder.

Bygdø Stadion tjener til daglig blant annet som hjemmebane for Monolitten IL i 7. divisjon, men skulle altså for anledningen være vertskap for allerede nevnte oppgjør to divisjoner lenger ned. Det er kjedelig å være negativ, men Bygdø Stadion er dessverre et nokså trist skue. Det er en simpel kunstgressbane, pluss for parkering tett på banen, men det stopper dessverre der. Omgivelsene er rett og slett litt «shabby». Flere store hauger av gummigranulat har hopet seg opp på kunstgresset utenfor dagens spilleflate, sannsynligvis fra vinterens snømåking. Her er det også plassert en container(!), en festivaldo og annet rusk og rask, i tillegg til noen simple brakker som tjener som klubbhus med klubblogoen til Bygdø Monolitten på. Utover dette er utsikten E18 og en skråning med naturlig vegetasjon langs motsatt langside. Ellers er vi vis à vis en rekke med privatboliger og i enden av en blindvei. 

Men for å lysne litt på stemningen igjen så var altså jeg og arvingen klare for kamp på ny bane. Bislett FK 2 tok altså imot Frelsesarmeen Oslo IL til kamp på kretsens nest nederste nivå. Erlend Opsahl Vignes sendte gjestene foran fra straffemerket etter 38 minutters spill. Fem minutter senere sto samme mann for kveldens høydepunkt, hvert fall for undertegnede, da han doblet gjestenes ledelse etter et aldeles praktfullt soloraid. Da sto det 0-2 til pause, og det passet fint at min far slo på tråden så jeg kunne bruke den korte hvilen til å slå av noen ord med ham. Poden sov godt også gjennom 2. omgang som ble avsluttet med at Erlend Opsahl Vignes fullførte sitt hat-trick foran det jeg talte meg frem til å være hele seks tilskuere (hvert fall på det meste), inkludert en søvnig kar på seks uker.

I løpet av en stille og rolig hjemreise lot jeg meg for øvrig friste innom McDrive på McDonald’s Vestby. Og med det kunne jeg, mett og fornøyd, krype til køys og lukke øya som sistemann i huset. En flott banehoppertur var ved veis ende.

For flere bilder fra Bygdø Stadion og andre turer, sjekk ut Instagram- og X-profilen @paabortebane.