Hallingmo Stadion

For første gang på nesten ett år skulle jeg endelig se mitt kjære Strømsgodset i aksjon fra tribuneplass igjen.

Det var igjen duket for den mest sjarmerende dagen i den nasjonale terminlista, nemlig 1. runde i cupen. Gutta boys på Ullevaal Stadion hadde bestemt at mitt kjære Strømsgodset skulle måle krefter mot den relativt unge klubben Hallingdal FK, som spiller sine hjemmekamper i Gol.

Sist disse to klubbene møttes i NM var tilbake i 2013. Dette er en sesong Strømsgodset-supportere husker som kronen på verket av klubbens andre storhetstid under Ronny Deilas ledelse, med seriegull på sesongens siste dag. 4-0 over Haugesund den 10. november 2013, ett poeng foran hele Norges Rosenborg, vil for alltid sitte som støpt i minnet for de som var med den magiske kvelden. I 2024-sesongen har faktisk Strømsgodset samme poengfangst etter to serierunder som i 2013, men det skal vel godt gjøres om den gjeveste pokalen i norsk fotball pryder klubbhuset på Gulskogen når julen ringes inn i år.

Vel, tilbake til april 2024. Min kone og jeg ble tobarnsforeldre for drøye tre uker siden, så det var på ingen måte gitt at jeg kunne unne meg 10 timer i eget selskap for å se en fotballkamp i Gol på en vanlig onsdag. Likevel fikk jeg grønt lys til utflukt fra en alltid samarbeidsvillig og altfor snill kone, så da dagen kom så jeg virkelig frem til en pause fra hverdagen, som vi kaller det.

Jeg har heldigvis en fleksibel jobb, så jeg kunne denne dagen slå ned PC-en i 14.00-draget med god samvittighet. Jeg har havnet bakpå med en håndfull podkaster jeg liker å følge med på, så syv timer alene i bil hjalp også på i så måte. Etter å ha fylt Shell-koppen et par ganger, spandert noen liter diesel på racerbilen og en hamburger på meg selv, parkerte jeg bilen utenfor Hallingmo Stadion i Gol med rundt tre kvarter til kampstart.

Det var som allerede nevnt duket for den sjarmerende 1. runden i NM, og dette er jo en folkefest som til og med holder styggedommen VAR på en armlengdes avstand, hvert fall inntil videre. Det er jo også utelukkende grunnen til at det nå er nesten et år siden jeg så favorittlaget i aksjon sist, og det vil også bli et år til neste gang med mindre det klaffer å dra på noen flere tidlige runder på veien mot Ullevaal. Utover det lar vi VAR være VAR i denne omgang.

Jeg hadde allerede sikret meg en billett pålydende kr. 200,- gjennom et forhåndssalg på Vipps, og viste den gladelig til HFK-jentene som smilte om kapp med sola i inngangspartiet og ønsket meg velkommen med både papirbillett og kampprogram(!) i bytte for fremvisning av digital billett. Når i tillegg kiosk, hyggelig vakter og alt annet er på plass kan jeg ikke annet enn på rulle 6-er på terningen til Hallingdal FK og ildsjelen Eirik Reime Thorberg som reklamerte godt for kampen på det mange av oss fremdeles insisterer på å kalle Twitter, i dagene og ukene før kamp.

Hallingmo Stadion er utsmykket med en stor og romslig tretribune som strekker seg langs hele den ene langsiden av banen. Skråningen bak tribunen blir en naturlig forlengelse av denne, hvor det også er mulig å ta plass for de som liker å stå alene eller ha enda bedre oversikt over begivenhetene. Klubbhuset og en solid speaker -bu finnes også på samme langside, mens laglederbenkene er på motsatt langside med fantastisk flott natur som bakteppe. Om jeg skal trekke på noe får et bli løpebaner og kunstgress, men for en lokal klubb på nivå 5 har jeg få problemer meg å forstå at den slags blitt sløyfet sammen på stedets idrettsanlegg. Hallingdal FK så for øvrig dagens lys såpass sent som i 1994, som en videreføring av en lokal satsing som jeg ikke går i dybden på her.

Det hadde nok blitt et enda bedre oppmøte fra GodsetUnionen om vi nå besøkte en plass vi ikke hadde vært på 11 år tidligere, men de som hadde tatt turen fikk akkurat det de både trodde og håpet på av gutta i blå trøyer ute på kunstgresset. Det tok faktisk en drøy halvtime før Elias Hoff Melkersen satte dagens første tellende scoring. Sondre Fosnæss Hanssen og Jonas Torrissen Therkelsen rakk også å tegne seg på scoringslisten før hvilen, og med 0-3 til pause kunne alle som holdt med Godset senke skuldrene, og heller sjekke om cupbomben skulle smelle et annet sted enn i Gol denne flotte onsdagskvelden.

I pausen benyttet jeg anledningen til å ta en tur i kiosken, og 2. omgang benyttet Strømsgodset til å gi de oppmøte mer valuta for pengene. Da gutta fra Drammen var her i 2013 endte det hele 0-11, ved pauseresultat på 0-7. Denne årgangen tenkte at den gangens pauseresultat fikk være nok, og med 0-7 på måltavla ble vel dette omtrent som de fleste både hadde regnet med og forventet i en kamp i 1. runde av NM.

Etter sosiale medier å dømme er Hallingdal fornøyde med arrangementet og Strømsgodset fornøyde med avansement. 2. runde skal i skrivende stund spilles om et par uker, så gjenstår det bare å se hvem Strømsgodset blir satt opp mot da. Jeg ønsker meg noe nytt, eksotisk og VAR-fritt, mens kona nok i sitt stille sinn håper på en kjedelig revisit som ikke frister til gjentakelse. Det får tiden vise.

Jeg var uansett fornøyd med kampen og så nesten like mye frem til det som skulle bli snaue fire timer alene i bil med diverse podkaster på anlegget. Bane nummer 42 med Strømsgodset i offisielle kamper, og 46 totalt, var et faktum. På min totale banehopperliste, som jeg legger langt mer i, ble Hallingmo Stadion nummer 401, og i så måte kan jeg vel si at veien mot 500 er i gang. Med familiesituasjon og avstand til nye baner tatt i betraktning, er riktig nok den milepælen en godt stykke unna.

For flere bilder fra Hallingmo Stadion og andre turer, sjekk ut Instagram- og X-profilen @paabortebane.