Cardiff City Stadium (Wales)

Endelig var dagen kommet for å føre opp bane nummer 400 på banehopperlista.

Jeg var fremdeles i Wales med min lille familie. Hva gjelder fotball hadde jeg til hensikt å ta med gjengen på en obskur breddekamp til beleilig tid midt på dagen. Dagen før hadde vi derimot vært innom et kjøpesenter rett ved Cardiff City Stadium for å kjøpe en ny vogn til sønnen vår, etter at Norwegian ikke var kar om å frakte vår bagasje med samme fly som vi satt på.

I den anledning hadde jeg stikket nesa innom den bemannede billettluka til Cardiff City. De kunne bekrefte at de hadde ledig plass på familiefeltet, og for å gjøre en lang historie kort så endte vi opp med å kjøpe et par billetter til denne i stedet for. Da ble det altså nivå 2 i den engelske pyramiden, kalt Championship, og oppgjøret Cardiff City FC v Leeds United FC som fikk æren av å huse mitt jubileum med stadionbesøk nummer 400 totalt.

Selv om vi altså geografisk var i Wales, skulle vi nå se kamp i det engelske seriesystemet. Hverken Cardiff eller Leeds trenger vel en veldig stor introduksjon. Fotballglade nordmenn vil kanskje først og fremst forbinde Cardiff med Ole Gunnar Solskjærs tid i sjefsstolen hvor han også hentet et par nordmenn til stallen. Cardiff er jo også kontroversielle i den grad at en viss eier, var det vel, mente det var en god ide å bytte farge på draktene på blå til rød, uten at det (selvsagt) ble en nevneverdig suksess. Leeds har også hatt nordmenn innom stallen i sin tid, men er nok først og fremst kjent som en gammel storhet i europeisk fotball.

Nå var det altså nivå 2 som gjaldt. Vi ankom stadionområdet i grei tid før kamp. Jeg hadde hentet ut papirbilletten min dagen før, pålydende £23 (inkl. serviceavgift) pr. voksne snute og måtte nå innom sjappa for å bytte £3,50 mot et eksemplar av dagens kampprogram. Da var tiden inne for å ta seg inn på stadionet, og det traff da også ganske tett på kampstart som jeg synes er behagelig når 2-åringen både skal være med og holde ut hele kampen.

Cardiff City Stadium er et moderne fotballstadion, åpnet så sent som i 2009. Det kan huse drøye 33 000 tilskuere, og er med det rundt 5 000 plasser romsligere enn Ullevaal Stadion for å ta den sammenlikningen. Stadionet er tett i hjørnene. Det var en etasje med tribune som har samme høyde rundt hele stadionet rundt. På den ene langsiden har de en litt mindre etasje nummer to hvor det er plass til noen tilskuere og med en rad for journalister og den slags på toppen, ser det ut til. Den andre langsiden er mer høyreist og har en enda romsligere øvre etasje. Den så ikke ut til å være åpen for anledningen, så de velger vel heller å pakke publikum sammen når det ikke er utsolgt. Utover det er det vel ikke all verden å si om en moderne og funksjonelt stadion, men jeg må gi skryt for å ha Bovril i kiosken, om enn til en noe stiv pris.

De helhvite gjestene startet bet, og allerede etter 13 minutter ble Patrick Bamford kveldens første målscorer. Gjestene doblet ledelsen etter drøye halvtimen spilt ved Daniel James og dermed kunne Leeds ta med seg både en 0-2-ledelse, og en spredt pipekonsert retning hjemmelaget fra majoriteten av dagens 25 991 tilskuere, med inn til en hvil. 2. omgang ble ikke bedre for det walisiske vertskapet. I det 88. minutt satte Georginio Rutter kronen på en solid Leeds-kamp som med det seiret med hele 0-3.

Vi tråkket umiddelbart ut av stadionet. Jeg var mest fornøyd med å ha rundet 400 baner. De andre kanskje mest fornøyd med at kampen var ferdig? Vi kom oss hvert fall tilbake til sentrum hvor vi avsluttet en flott lørdag. Dagen etter fikk jeg endelig skylt nedpå en engelsk frokost før vi begynte på den lange hjemturen. Den inneholdt tre timers biltur på feil side av veien, fly til Gardermoen før vi avsluttet med en god time på riktig side av veien. Enda en flott tur var over. I mars blir familien vår velsignet med en lillebror, så jeg lurer på om neste store utflukt blir i sommerferien. Det vil tiden vise.

For flere bilder fra Cardiff City Stadium og andre turer, sjekk ut Instagram- og X-profilen @paabortebane.