Old Trafford (England)

Fotball-året 2023 skulle avsluttes med besøk til et ikonisk stadion.

I oppveksten var det, ved siden av Strømsgodset, de røde djevlene med David Beckham i spissen som var de store heltene. Minnene fra en svunnen tid sitter som støpt når jeg ser klipp fra glansdagene på 90- og tidlig 00-tallet. Når jeg skriver disse linjene som 33-åring virker det å kalle Manchester United for favorittlag nærmest som et fjernt minne, men nå var altså dagen kommet hvor jeg skulle besøke mine gamle helter.

Jeg skulle begi meg ut på et døgn på tur med min far og tre yngre brødre. Denne turen hadde virkelig latt vente på seg, for den opprinnelige planen var nemlig landskampen Nederland v Norge i november 2021 da drømmen om VM i Qatar brast for våre beste menn. Drømmen om akkurat det VM-et var som kjent ikke like stor for alle fotballinteresserte nordmenn på denne tiden, men den diskusjonen lar jeg ligge nå. Grunnen til at vi ikke endte opp i Nederland den kvelden var rett og slett på grunn av de gode gamle corona-restriksjonene som satte en bråstopp for vår tur bare dager før vi skulle reise.

Da måtte vi vente til verdenssamfunnet åpnet igjen, og da tiden var moden blinket vi oss ut kampen Skottland v Norge. Denne har nok folk flest friskere i minne, og heller ikke denne ble en festkveld hvor vi drømte om at Norge skulle kvalifisere seg til EM i Tyskland i 2024. Denne gangen røyk turen grunnet en usannsynlig kronglete melkerute til Skottland, så da begynte vi å se andre veier. Enden på visa var at Old Trafford blinket seg ut fordi en av mine brødre fremdeles er ivrig supporter av Manchester United, så han fikk bestemme destinasjon på ansiennitet.

Og da skriver vi omsider 12. desember 2023, og gutta boys skulle endelig ut på tur. Vi begynte grytidlig i Drammen der vi satte oss på toget opp til Gardermoen. Bil var ikke et alternativ, all den tid vi skulle lande på Torp på vei hjem. Jeg skulle for første gang utenfor Stor-London på tur til England. Flyvingen over til Manchester gikk smertefritt, og etter en kort togtur kunne vi rusle ut av Manchester Piccadilly Station og unne oss en klassisk fish and chips på The Chip Shop. Derfra tok vi med oss en kaffekopp hver fra Caffè Nero og ruslet ut i sentrum av Manchester.

Dagen ble brukt til å sjekke ut byen, før det nå var tid til å komme seg til, jeg får tillate meg å si selveste, Old Trafford. Jeg fornærmer vel ingen når jeg påstår at Manchester United ikke er det de en gang var, men selv om jeg ikke følger med på denne delen av fotball lenger så er det jo unektelig noe litt spesielt å se dette stadionet i levende livet. Etter å ha fått i oss litt mat fra en foodtruck og betalt i dyre dommer for å legge fra oss sekkene, var det på tide å sjekke ut den usannsynlig store supporterbutikken. Der gikk min bror til innkjøp av en drakt, mens jeg nøyet meg med et eksemplar av dagens kampprogram til £4.

Manchester United skulle denne kvelden møte FC Bayern München i UEFA Champions League, en turnering som i likhet med dagens hjemmelag ikke lenger er var et den gang var, spør du meg. Tyskerne var for lengts klare for avansement, mens de røde fra Manchester i tillegg til å klare brasene selv også var avhengig av hjelp fra det andre oppgjøret i gruppa: FC København v Galatasaray SK.

Den ivrigste i reisefølge var for lengst innenfor portene da vi fire andre ankom med en times tid til kampstart. I likhet med klubben trenger heller ikke Old Trafford en grundig presentasjon. Det begynner å bli noe slitent, men det er en såkalt all seater med primært røde seter, ispedd noen hvite for å skrive blant annet klubbnavn i setene. Det er tettet i hjørnene, har skikkelig gress og kan huse så mange som 74 310 tilskuere. Det er jo et mektig skue, og jeg må igjen innrømme at det er noe spesielt ved å besøke disse ikoniske stadionene selv om jeg stort sett beveger meg i et annen spekter av fotballuniverset.

Like sikkert som at jeg allerede hadde fått i meg en pose pork scratchings tidligere på dagen, var det at jeg nå skulle i kiosken å bytte £3 mot en kopp bovril. Dette er to selvskrevne delikatesser når jeg er i UK, og jeg fikk da også introdusert noen i mitt reisefølge for dette heksebrygget for første gang.

Og med det var det i grunn klart for kamp. Simon, min bror som er nærmest meg i alder, forsvant langt inn i egen boble. Jeg nøt øyeblikket, delvis atmosfæren, men måtte dessverre erkjenne at kampen ikke sto helt i stil. Gjestene fra Tyskland gjorde det de kunne for å kontrollere inn et trygt avansement. Manchester United hadde, når sant skal sies, noen sjanser og tidvis noe på gang, men det var fremdeles 0-0 da lagene gikk til pausene. Jeg har for øvrig en bror som ikke er interessert i fotball som måtte forsikre seg om hvor lenge pausen varte før han stakk i kiosken, men det var veldig hyggelig å ha han med også.

2. omgang var i gang, og det var faktisk et tidspunkt underveis hvor resultatet i København var slik at det holdt for de røde å putte ett mål selv, men dit skulle vi aldri komme. I det 70. minutt ble gjestenes Kingsley Coman kampens eneste målscorer, og etter dette virket det i stor grad være kjørt. Uansett hadde Old Trafford vært en fantastisk opplevelse i et aldeles praktfullt selskap.

Vi fulgte folkemassen til nærmeste kollektivtransport, og kom oss omsider til vårt krypinn som delvis var tilknyttet flyplassen. Der rakk vi en grytidlig frokost på hotellet morgenen etter, før vi ble med Ryanairs doning over til Sandefjord. Derfra ble det tog tilbake til Drammen hvor bilen min sto og ventet på meg. Da hadde det blitt lunsjtider så jeg tok en skrive med pappa før jeg takket for en perfekt tur og vendte nesa hjemover for en halv arbeidsdag.

Dette satte også punktum for et meget innholdsrikt 2023 hva gjelder fotball. Hele 15 land har jeg sett kamp i, primært takket være en godt utnyttet pappaperm. Ved årsskifte står jeg nå totalt på 398 baner, fordelt på 31+1 (Åland) land. Godt over 100 baner fra sidelinje/tribune har det også blitt. I mars 2024 ønsker vi en lillebror hjertelig velkommen til verden, så gjennom kalenderåret som nå ligger foran blir det en del familiært i første rekke. Før den tid har vi booket oss en langhelg til Wales i januar, så jeg får hvert fall ett nytt land på listen også i 2024.

For flere bilder fra Old Trafford og andre turer, sjekk ut Instagram- og X-profilen @paabortebane.