Det var klart for å se første kamp på gamle jaktmarker.
Denne uken hadde min kone og jeg samkjørt en uke med høstferie, som vi har for vane å få til hver høst. Om noen har lest forrige innlegg, avslører det at vi hadde brukt første del av ferieuken vår i Hellas. Der hadde jeg fått med meg landskamp i Athen. Natt til torsdag labbet vi inn døra i 02.30-tiden, med et sovende barn i armene og en full koffert som trengte rene klær.
Litt trange i øya fikk vi levert i barnehagen torsdag morgen og gjennomført hver vår arbeidsdag. Med forpliktelsene unnagjort var det bare å sette kursen for Drammen, og nærmere bestemt mine foreldre. De skulle nemlig passe sitt foreløpig eneste barnebarn i helgen. For selv om det bare var et lite døgn siden vi landet på Gardermoen, skulle vi denne natten returene til hovedflyplassen. Det har seg slik at arbeidsplassen til min kone er på en sosial tur sammen en gang i året, og hvert femte år blir således ektefeller, samboere og den slags invitert til å være med.
Så det ble litt prat om italienske Roma rundt middagsbordet i Drammen, det var dit neste tur skulle gå, men etter at middagen var fortært hadde jeg skumle planer før den tid. Jeg hadde nemlig bitt meg merke i at Skoger IL, som deler navn med stedet de kommer fra som i dag er en del av Drammen kommune, skulle spille serieavslutning i 6. divisjon og jeg så mitt snitt til å overvære den. Som gammel Svelvik IF-spiller har jeg møtt Skoger en rekke ganger som gutte- og juniorspiller, men var nå klar for å se kamp på Skoger Stadion for første gang.
Forslaget mitt ble enstemmig vedtatt og omtrent på slaget var jeg på plass ved den iskalde kamparenaen. Jeg hadde til og med lånt en noe feminin vinterjakke av min mor, og det angret jeg ikke på for å si det pent. Skoger Stadion domineres av et forholdsvis nytt og høyreist klubbhus som bærer klubbnavnet på fronten. Her kunne spillere og dommere søke ly, men kiosken var for anledningen ikke bemannet. Anlegget ellers er en kunstgressbane uten noen form for fasiliteter, men langs den ene langsiden går en grusvei som tilbyr en liten halvmeter opp i høyden som hjelper en smule på oversikten.
For å gjøre 1. omgangen kort endte den målløs, og da var jeg ikke sen med å sette med noen minutter i bilen med både setevarme og varmluft på. De minuttene brukte jeg til å melde min ankomst på mediet som dessverre ikke heter Twitter mer, og da var ikke klubbrepresentant Sondre André snauere enn at han kom bort med en kopp kaffe til en frossen banehopper. Det er solid!
I 2. omgang varmet spillet litt også, for nå fikk endelig hjemmelaget hull på den berømte byllen. I løpet av sesongens siste omgang ble både Leif Arne Arnoldo Buhoy Omland og Martin Torjus Horten Halligstad (solide navn, for øvrig) tomålsscorere, slik at hjemmelaget avsluttet 2023 med å vinne 4-0 hjemme mot Jondalen IL, uten at det betydde noe særlig for den endelig tabellen.
Med det kunne jeg vende tilbake til byen. Å være hjemme hos mine foreldre allerede i 21-draget gjorde ingen verdens ting, for min kone og jeg skulle vende snuta mot Roma i 03.00-tiden og attpåtil ha barnefri en hel helg. Den anledningen skulle jeg benytte til å huke av et OL-anlegg, men mer om det i neste kapittel.
For flere bilder fra Skoger Stadion og andre turer, sjekk ut Instagram- og X-profilen @paabortebane.
Skoger IL | 4 - 0 | Jondalen IL |
Målscorere
1-0 Leif Arne Arnoldo Buhoy Omland 68'
2-0 Martin Torjus Horten Hallingstad 84'
3-0 Martin Torjus Horten Hallingstad 86'
4-0 Leif Arne Arnoldo Buhoy Omland 88'
Turnering: 6. divisjon, avdeling 2, Buskerud
Tilskuere: 10
Dato: 19.10.2023
Underlag: Kunstgress
Antall besøk: 1