Nesøya Idrettspark

Det var tid for å tette nok et hull i Oslo-pyramiden.

Det er lenge siden E6 mellom Moss og Oslo sluttet å være spennende, men det var altså nok en gang denne strekningen som fristet meg ut på tur. Riktignok var det ikke strekningen i seg selv, men som småbarnsfar er disse 20.15-avsparkene i Oslo-pyramiden gull verdt for en som også «må» bidra litt på hjemmebane.

Kaffekoppen med årsavtale på Shell er trolig den beste investeringen jeg gjør i løpet av et år, for jeg stoppet som vanlig innom Shell Storebaug for å fylle den før turen for alvor kunne begynne. Denne kvelden skulle jeg huke av en av banene som er lengst unna meg i Oslo-pyramiden. Det skyldes at jeg geografisk skulle gjennom hovedstaten og helt til Nesøya i Asker kommune(!), men vi er altså fremdeles under paraplyen til Oslo fotballkrets.

Jeg ankom idet dommeren blåste i gang Nesøya IL v Østlandskameratene FC i 8. divisjon, avdeling 2, Oslo. Jeg parkere noen høydemeter over banen, slik at jeg fra førersetet i min trofaste Škoda Octavia hadde panoramautsikt over begivenhetene. Jeg måtte jo likevel begi meg ut i kveldskulda som tikker faretruende nære blå tall for tiden. Nesøya Idrettspark er ikke nødvendigvis så veldig mye mer spennende enn en gjengs bane på denne nivået, men den bærer om ikke annet et flottere navn. Det har de klistret på et skilt som får æren av å være forsidebilde, om ikke annet for variasjonens skyld, til dette innlegget, så hvis du vil se hvordan det så ut på innsiden av gjerdet må jeg få henvise til Instagram- og X-profilen @paabortebane.

Ved langsiden mellom banen og parkeringsplasser er det løpebaner. Bak det ene målet er et høyreist klubbhus, hvis kiosk for anledningen holdt stengt, men de hadde noe originalt et kjøleskap fra TINE stående utenfor som en kunne kjøpe noe kaldt drikke fra i bytte mot å «tæppe» kortet på automaten. Kald drikke var ikke det som fristet mest i noen få plussgrader så jeg lot den sjansen gå fra meg, og rettet heller blikket mot den andre kortsiden med en fjellknaus tett på banen. Jeg valgte å overse skiltet om at det var klatring forbudt for å knipse et bilde av aktørene på banen fra noen få høydemeter. Jeg var riktignok kjapt nede på bakkeplan igjen, og for å ikke være til sjenanse for innbyttere og lagledere langs denne sidelinjen, returnerte jeg heller tilbake der jeg kom fra og var nå klar for å vie all oppmerksomhet mot kveldens batalje.

Nesøya kom best i gang med Gard Kjeksruds (dette etternavnet hadde for øvrig vært lavthengende frukt for supportere av motstanderlaget om han skulle bli proff i Eliteseren) mål i det 24. minutt, men de var bare i paradis et minutts tid før Truls Andresen utlignet for kameratene fra Østlandet. Hjemmelaget gikk likevel til pause med en 3-1-ledelse med to mål det siste kvarteret, og da så jeg mitt snitt til å varme meg noen minutter i bilen.

Det så lenge ut til å ende 3-1 etter fulltid også, men helt på tampen av kampen scoret først Markus Mosand i det 88. minutt før Dennis Valentin Tschudi fastsatte sluttresultatet to minutter på overtid. Med det vil kampen bli stående igjen med hele 5-1 i historiebøkene, og jeg så ingen grunn til å drøye med å returnere tilbake til Moss.

Reisen er jo en del av turen som de sier, så ved min faste stopp på Shell Mortensrud ble det påfyll av kaffekoppen og det rumlet såpass i magen at jeg ikke klarte å holde meg unna pølsedisken denne gangen. En nydelig avslutning på enda en flott fotball-tur.

For flere bilder fra Nesøya Idrettspark og andre turer, sjekk ut Instagram- og X-profilen @paabortebane.