Sportsplassen

Enda en gang gikk turen til Oslo, og i kveld skulle jeg besøke en skikkelig lekkerbisken.

Det nærmet seg et helt døgn siden forrige gang jeg så en fotballkamp, så det rykket naturlig nok i reisefoten utover mandagen. Jeg hadde fått innvilget søknad om å bruke kvelden på Sportsplassen, hjemmebanen til Bækkelagets SK, og det var dit jeg var på vei da jeg som vanlig stoppet innom Shell på Storebaug for å fylle kaffekoppen.

Jeg blir mer og mer kjent i Oslo, om ikke annet, men jeg må også innrømme at jeg etter hvert har fått dosen min med E6. Men jeg trives både i eget selskap og er i tillegg utstyrt med en digital bunke med gode podkaster, så det var ingen sure miner da jeg parkerte utenfor anlegget som har langt mer sjarm enn mange andre fotballbaner i hovedstaden. En litt artig statistikk er likevel at dette ble min 10. nye bane på rad i Oslo-kretsen, som også skulle utvides til 11 før jeg omsider kom på andre tanker.

Jeg skulle aller helst ha sett A-laget til klubben som nok er mest kjent for å arrangere selveste Norway Cup, men så er det også noe med å benytte anledningene som byr seg i gjennom dette småbarnslivet. Derfor var det reservelaget til gultrøyene som skulle i aksjon i kveld, og enda en gang var Høvik IF gjester. Banehopperen i meg synes det er litt irriterende å se et lag hvis hjemmebane ikke er besøkt, men uten å foregripe begivenhetene for mye kan jeg røpe at Høvikbanen i skrivende stund er besøkt.

Sportsplassen er noe så uvanlig som en gressbane i Oslo. Det setter jo en som meg pris på. Den er rammet inn av løpebaner, som også under kampen ble benyttet av en treningsglad gruppe. Langs den ene sidelinjen strekker det seg en liten tribune i form av tre trinn i stein, med treverk oppå som gjør det mulig å se kampen fra en liten meters høyde eller noe slikt. På motsatt side er innbytterbenkene samt kiosk, som dessverre var stengt for anledningen. Klubbhuset bak der igjen må også nevnes, hvor spillerne nå marsjerte ut fra og var klare til kamp.

Litt vanskelig å avgjøre hensikten til noen av de som befant seg i nærheten av banen, så jeg runder av til 10 tilskuere som skulle få se en målbonanza av de helt sjeldne. Jeg har blitt godt vant med oppdaterte målscorere på fotball.no i det siste, så jeg noterte ikke den slags til dagens kamp. I ettertid burde jeg gjort det, for her gikk enten de ansvarlige ut av tellinga eller bare gav opp underveis, for det er bare en håndfull mål som er referert.

Jeg storkoste meg gjennom kampen som til slutt endte med hockeyresultatet 6-8! Det er såpass mye at jeg rett og slett måtte plotte inn 90/14 på kalkulatoren, og det gir faktisk i snitt et mål hvert 6,4 minutt. Vanskelig å klage på det, og jeg måtte nesten summe meg litt da jeg ruslet tilbake til bilen etter denne forestillingen. Sportsplassen vil stå igjen både som et flott anlegg og en spinnvill breddekamp, og jeg må si at det er litt fortjent å få servert slike kamper en gang i blant også.

For flere bilder fra Sportsplassen og andre turer, sjekk ut Instagram- og X-profilen @paabortebane.