Kalbakken Kunstgress 1

Det var igjen duket for en banehoppertur til hovedstaden.

Jeg skulle denne tirsdagskvelden ta bilen med meg til Oslo for å overvære Romsås IL v Høvik IF i 7. divisjon, avdeling 1. Kamparena skulle være Kalbakken Kunstgress 1, som deler navn med stedet den er plassert geografisk. Rett ved banen er det samlet en del butikk der jeg kunne låne en parkeringsplass, og med det var jeg klar for å entre anlegget.

Kalbakken Kunstgress 1 er omtrent like spennende som det høres ut. Det er en kunstgressbane totalt blottet for publikumsfasiliteter. Sammen med kunstgressbanen ved siden av (som for øvrig Jusstudentenes IK bruker i 5. divisjon så jeg må tilbake dit en gang) utgjør dette en flott idrettsplass for barn og ungdom i området, sammen med korte løpebaner, basketballbane og den slags som også er på stedet. På banen ved siden av var ivrige spillere og trenere i gang med kveldens økt, mens jeg altså skulle rette fokus mot seriekamp på nivå 8.

Anders Greina sendte gjestene fra Bærum i føringen etter et kvarters spill, men Saihou Modou Awa King utliknet umiddelbart for vertskapet. Romsås rakk også å snu kampen før hvilen, og da dommeren blåste av til pause ilte jeg ut av anlegget. Jeg hadde nemlig festet et sultent blikk (bokstavelig talt) på den ene kebabsjappa rett ved der jeg parkerte, og hadde nå til hensikt å bytte noen riksdaler mot en skikkelig Oslo-kebab i pausen.

Det rakk jeg da også med brukbar margin, så sammen med de første minuttene av 2. omgang fikk jeg i meg et skikkelig herremåltid. Da maten var fortært og skylt ned med en halvliter Urge, kunne jeg ikke unngå å legge merke til en skikkelse et stykke bortenfor meg selv. Jeg mistenkte selvsagt at dette måtte være en banehopper, og landa til slutt på at jeg like gjerne kunne rusle bort å si hei til vedkommende. Det viste seg å være Lars Döpker som jeg har hatt kontakt med på X (eller kan vi fremdeles kalle det for Twitter?), men som jeg aldri har møtt i levende live.

Vi ble stående i hyggelig passiar resten av kampen, og da fikk nok en gang gutta i banehopperpodkasten Kald Kaffe rett i at det «er alltid en tysker». Vi fikk med oss at Kenneth Lund Simonsen satte spikeren i Høvik-kista etter 77 minutter, og dermed endte oppgjøret 3-1. En lokal herre som bodde i blokka rett ved banen så også sitt snitt til å bryte opp i praten vår for å få utløp for hvor intenst han mislikte alt bråket på kveldstid, og det er kanskje like greit at han brukte oss til å få utløp for frustrasjonen enn noen andre. Jeg takket Lars for kampen, som faktisk skulle tilbake dagen etter for å se nettopp Jusstudentenes IK på banen ved siden av. Tyskeren og kebaben ble de store høydepunktene etter nok en flott banehoppertur.

For flere bilder fra Kalbakken Kunstgress 1 og andre turer, sjekk ut Instagram- og X-profilen @paabortebane.