Kurlandsparken

Denne vakre søndagen skulle jeg huke av Lørenskogs IFs midlertidige hjemmebane.

Det hadde vært en innholdsrik helg, jeg får si nok en gang, for det er sjeldent kjedelig å være gift med min kone. Jeg hadde ikke noe jobb denne helgen, så vi hadde blant annet vært med et par nevøer og en svoger på Tusenfryd dagen før. På søndag formiddag hadde jeg vært på tur med sønnen vår, men nå midt på nevnte søndag var det min tur til å få litt luft under vingene.

Det skjer stort sett i nærheten av et grønt rektangel med noen hvite striper på, og dette var intet unntak. Med meg på tur hadde jeg fått banehopper-kompis Anders Johansen. Etter at han var plukket opp på togstasjonen i Moss, slo vi følge til Romerike. Lørenskog IFs vanlige hjemmebane, Rolvsrud, kunne nemlig ikke huse 3. divisjonskamper for tiden, så mens det er byggeplass der søker klubben ly på Kurlandsparken.

I dag skulle de ta imot Nordstrand IF til dyst i 3. divisjon, avdeling 6, og jeg tenkte at dette var en nydelig anledning til å avlegge denne destinasjonen et besøk. På vei til kamp unnet vi oss en matbit samtidig som det kom en real, og jeg som pollenallergiker vil si etterlengtet, regnskur utenfor, som også fortsatte i litt mindre drag litt utover i kampen.

Vi parkerte, sammen med mange andre rutinerte, gatelangs ved banen så vi slapp å bli avkrevd betaling av noen utskremte parkeringsvakter fra klubben. 100 kroner i inngang derimot bidro jeg gladelig med, og jeg gikk også som vanlig på en tidlig kaffesmell i kiosken så jeg bidro likevel med mitt denne ettermiddagen.

Vi ankommer på toppen av en bakke, nesten en liten skråning, der det er plassert to romslige tretribuner, i tillegg til at det langt til rette for filming og kommentering på toppen. På vår høyre hånd, noen meter lenger ned, er klubbhus med kiosk, som for ordens skyld ble betjent av Kurland FK, som altså er et «riktige» hjemmelaget på stedet. Til venstre er en slags gratishaug der samme skråning, eller bakke om du vil, stiger ytterligere og gir en majestetisk utsikt over begivenhetene. Alt i alt et flott sted å se fotball, og vi skulle også få servert en like fin fotballkamp.

Jeg tørr påstå at gjestene fra Nordstrand var det beste laget i 1. omgang, og det var da heller ikke ufortjent at August Aasgaard Jenssens nettkjenning i det 34. spilleminutt var det som skilte lagene halvveis. Da gjestene doblet ledelsen drøye fem minutter ut i 2. omgang trodde hvert fall jeg at denne seieren er i boks, men det har som de sier skjedd større ting i fotball enn at Lørenskog skulle snu denne kampen. (I forlengelsen av det kjente uttrykket til kommentatorer, tar jeg meg i å undre på hva som faktisk er det største som har skjedd i fotball).

Lørenskog begynte det som skulle vise seg å bli en solid opphenting i det 64. minutt. Så var Zirak Ahmed sikker som den berømte banken fra straffemerket, ikke bare én men to ganger, slik at vertene var i føringen for første gang med under ti minutter igjen av ordinær tid. Nordstrand måtte kaste alle mann i angrep, og da går det som det ofte gjør. Fire minutter på overtid satte Vuk Fajfric spikeren i Nordstrand-kisten, og som om ikke det var nok klarte jammen assistenttreneren til gjestene å bli vist ut på tampen også.

Det ble en blytung avslutning på en kamp jeg synes Nordstrand styrte en timens tid, men så brutal kan fotballen være. Anders og jeg var uansett fornøyde med å utvide banehopperlisten ytterligere, og så ingen grunn til å drøye med returen etter at dommeren hadde blåst i fløyta for siste gang.

For flere bilder fra Kurlandsparken og andre turer, sjekk ut Instagram- og Twitter-profilen @paabortebane.