Brakerøyabanen

Endelig skulle jeg få huket av en bane som jeg kjører forbi nesten ukentlig.

Det var ny uke og nye muligheter, som er heter. På denne ukens første kveld skulle vi i så måte benytte muligheten til å besøke mine foreldre i Drammen. For meg som kjører fra Moss, durer jeg da forbi Brakerøya Stasjon, som hvert fall er kjent for de som har benyttet seg av togstrekningen Drammen – Oslo, for å ta det mest brukte eksempelet. Selv om du ikke ser Brakerøyabanen fra bilveien, er jeg smertelig klar over hvor den ligger og like klar over at den ikke sto oppført på min banehopperliste.

Det skulle jeg altså gjøre noe med denne kvelden, men jeg var ikke helt overbevist om at jeg kom til å havne der idet jeg kjørte inn i Drammen. Før den tid spiste vi middag hos mine foreldre og de fikk et gledelig gjensyn med sitt første og foreløpig eneste barnebarn. Det er jo alltid stas, og når vi møter opp har i grunn min kone og jeg praksis bidratt med vårt (litt humoristisk).

Min yngre bror så også sitt snitt til å ta turen fra hybelen i Oslo, og beære oss med sitt nærvær. Den 10 år yngre utgaven av meg selv har også fått sansen for banehopping etter hvert, og han var en sterk pådriver til å gjøre alvor av utflukten mens jeg for en gangs skyld nøt en varm middag mens poden ble underholdt av generasjonen over meg.

Enden på visa ble, jeg er fristet til å føye til «selvsagt», at vi et par minutter på kl. 19.00 var to av det jeg telte meg frem til totalt fem tilskuere som fant oppgjøret Kjappen FK v Åssiden IF 3 på nivå 8 verdt å bevitne. For de som synes det er noe kjent med navnet Kjappen, så var det altså her en viss Martin Ødegaard la ned mange av sine første treningstimer og kanskje også drømte seg bort til det som i dag er blitt arbeidsgiveren til Drammens store sønn.

Om vi skulle se en ny Ødegaard i aksjon denne kvelden var heller tvilsomt. Om ikke kvaliteten på spillet nødvendigvis oste Real Madrid og Arsenal, så rant det hvert fall inn med mål og det er jo alltid gledelig. Jeg hadde ikke rukket å gjøre meg ferdig med bilderunden engang før både Kjappen hadde tatt ledelsen og Åssiden 3 hadde snudde oppgjøret tilbake til sin fordel fra straffemerket etter 20 minutter.

Brakerøyabanen er en simpel kunstgressbane, med en liten stilastribune på den ene langsiden. Den har de for sikkerhets skyld plassert partytelt og mål med pressening over som gjorde jobben som lagleder- og innbytterbenker, slik at den tribunen sannsynligvis var stedet med dårlig utsikt over kampen. Det fikk jeg aldri sjekket ut, for det hadde kommet såpass mengder med nedbør før kampen, at jeg rett og slett ikke ofret joggesko og tørre sokker for å ta meg over det søkkvåte gresset for å komme til nevnte tribune.

I stedet tok vi oss over til motsatt kortsiden av der vi ankom. Der er det en større betongvegg som er smykket med nokså stilig graffiti (eller ødelagt da, som noen også vil mene). På toppen av den har de satt opp noen gjerder, for der er det nemlig mulig å ta plass for et par fjellgeiter som oss. For å komme dit måtte vi karre oss opp en sti og en gressplen som er offentlig område bak kortsiden på fotbannbanen, men grenser til et par privatboliger lengre opp i skråningen. Derfra fikk vi nydelig oversikt over begivenhetene, på det som ellers var en kveld med godt, gammeldags ruskevær.

For å gjøre resten av kampen godt, gikk tredjelaget til Åssiden seirende ut med hele 3-4 til slutt, så vi kunne ikke klage så underholdningen i så måte. Vi strenet raskt tilbake til bilen etter kampslutt og dunket på med varmluft, før jeg til slutt returnerte til Moss med min lille familie.

For flere bilder fra Brakerøyabanen og andre turer, sjekk ut Instagram- og Twitter-profilen @paabortebane.