Valhalla Idrottsplats (Sverige)

Det var klart for en fredagskveld i Göteborg for å huke av ny bane i byen.

Det nærmet seg en hel måned siden jeg hadde huket av min siste nye bane i Luxembourg, og var nå helt sprekkeferdig etter å utvide banehopperlisten til 337. Jeg hadde riktignok sett en del lokalfotball i løpet av denne måneden, men det er jo ikke helt det samme med revisits.

Denne fredagen hadde jeg hvert fall fått grønt lys til å krysse svenskegrensen og ta en kveldskamp hos söta bror. Til turen hadde jeg fått selskap av en god kamerat fra Halden. Vedkommende er overhode ikke fotballinteressert, men selskapet var likevel upåklagelig der vi duret ned til byen som vi nesten ikke anser som utladet lenger etter såpass mange år som Østfold-boere.

Dagens destinasjon var Valhalla Idrottsplats. Jeg har fra før besøkt begge Ullevi-banene og noen flere baner i distriktet, og er sånn sett noe bevandret i lokalfotballen i Göteborg. Valhalla IP, som det gjerne forkortes, hadde altså til gode å bli beæret av mitt nærvær og endelig var kvelden kommet for å endre det. Denne banen brukes til vanlig av Qviding i division 2, og en og annen damekamp, men jeg skulle altså benytte meg av treningskampen IFK Göteborg v IFK Mariehamn som anledning til å huke av denne godbiten.

Valhalla IP domineres av en lekker tribune som strekker seg langs hele den ene langsiden. Den har en stilig bueform som skiller den ut fra en del andre anlegg. Betongtribunen var fylt til randen med fastmonterte plastseter i både blå, grønn og rød farge, tilsynelatende uten noen form for mønster eller system. Øverst, i midten, er det plass til kamerafolk og kommentatorboks. På motsatt langside er det en lekker litt mindre tribune, uten tak og med bølgebrytere, men det var ikke åpen for anledningen. På kortsidene er det ikke fasiliteter for tilskuere, men vi ble møtt med et stort skilt som overlot lite til fantasien hva gjaldt hvilken anlegg vi nå besøkte. Etter mye om og men fikk jeg også lov til å snike meg noen meter ut på kunstgresset for å knipse bilde av hovedtribunen, og da ble turen ansett som komplett for undertegnede.

Med meg fra kiosken tok jeg som vanlig med meg en kopp kaffe og var klare til kamp. IFK Göteborg er kjent for de fleste fotballinteresserte og måtte finne seg i å være favoritter mot gjestene fra Åland(!), som jeg faktisk fikk gleden av å besøke sist sommer. Den gang trodde jeg nok ikke at jeg skulle se igjen IFK Mariehamn med det første, men nå dukket de jammen opp til batalje i Sverige.

Änglarna styrte begivenhetene, ikke overraskende, fra start. Allerede etter 15 minutter sendte Hussein Carneli vertskapet i føringen, og da tenkte nok flere med meg at dette kunne bli stygt i lengden. 1-0 skulle stå seg til pause og da tok jeg en ny tur i kiosken, dels for å få i gang blodsirkulasjonen igjen og dels for å fylle på med varm drikke i form av te denne gangen som var like mye for varmens skyld som noe annet.

Kampbildet holdt seg noen lunde utover 2. omgang også, men 1-0 er som kjent en farlig ledelse og det fikk ålenderne vist i praksis da Dé sørget for balanse i det berømte regnskapet etter 83 minutters spill. Flere mål skulle det ikke bli, og da var det bare for to frosne skrotter å komme seg tilbake til bilen og dure på med det varmeapparatet var kar om. Turen tilbake til gamlelandet ble også noen hyggelige timer, og da var enda en fotball-tur ved veis ende.

For flere bilder fra Valhalla IP og andre turer, sjekk ut Instagram- og Twitter-profilen @paabortebane.