Det var klart for tredje kamp i tre forskjellige land på kun to dager.
Gårsdagen hadde bydd på noe, for meg, såpass sjeldent som en dobbel i to forskjellige land. Kampen i både Nederland og Belgia var historie, og før vi skulle begynne på den fotball-frie delen av ferien var det klart for kamp på nivå 3 i Luxembourg. Det var ettermiddagskamp, så vi hadde brukbart med tid da vi våknet i belgiske Antwerpen. Hotell var booket i Luxembourg, hvor vi også rakk å sjekke inn før kampstart.
Nok en gang ble min tålmodige familie med. Denne gangen klaffet dette nydelig med sovingen til familiens minstemann. Han ble med på de første minuttene før han sovna i vogna, og da var ikke kona snauere enn at hu kjøpte seg noe snop i det som fungerte som både bar og kiosk og så på TV-serie på telefonen der inne, så jeg var i praksis på kamp alene med baby call rundt halsen.
Stadionet som i dag offisielt heter Stade Georges Wohlfahrt har jeg foreløpig valgt å kalle med sitt originale navn. Jeg har ikke så mye til overs for sponsornavn, men dette som tilsynelatende er oppkalt etter en gammel helt er kanskje innafor hva jeg kan tillate meg. Jeg får tygge litt på den.
Parkeringsplassen rett utenfor anlegget ga en fin utsikt over anleggets eneste tribune, som sto plassert på motsatt langside. Laglederbenkene var på får langside, og mellom disse lå en strøken naturgressmatte. For å komme innenfor gjerdene måtte vi følge grusveien til motsatt langside, hvor vi møtte på en kar som avkrevde 7 euro i inngangspenger for hver av de to voksne, som jeg for øvrig hadde få problemer med å gi fra meg.
Nevnte tribune er en høyreist variant, hvor garderober og den slags er å finne inne i bygget. For å komme til setene måtte vi ta oss opp trapper på fremsiden, slik at nederste benk er noen meter over bakkeplan. Det kan minne om Vålerenga Stadion eller Åsane Arena her hjemme, for de som tar den referansen. I det ene hjørnet er baren/kiosken som jeg allerede har røpet at kona fant seg til rette i. Jeg ble med opp på tribunen for å knipse noen bilder, men fant etter hvert en fin plass nede på bakkeplan nærmere banen. Ellers rundt banen er det ingen fasiliteter for publikum, annet enn lystavla på motsatt side som hjalp oss med å holde tritt på stillingen og tiden.
Vi, eller rettere sagt jeg, skulle overvære seriekampen AS Hosingen v FC Avenir Beggen på nivå 3 i Luxembourg, og jeg må innrømme at jeg var litt spent på hva jeg gikk til. Nå kunne jeg allerede på forhånd garantere at jeg hadde sett «verre», men jeg er jo vokst opp med Luxembourg som en miniputt på landslagsnivå, selv om det skal sies at de har kommet seg de siste årene.
Jeg ble vitne til en fin fotballkamp som jeg nøt i eget selskap. I pausen var jeg innom og sa hei til kona, mens poden fremdeles koste seg i drømmeland. Utover i 2. omgang våknet junior, men denne gangen overbeviste jeg familien om å holde ut til kampslutt da det tross alt ikke var kvelden ennå. Selve kampen endte 1-3, foran det jeg anslo til å være rundt 100 mer eller mindre skuelystne, uten at jeg har fått bekreftet det.
Luxembourg ble mitt fotball-land nummer 22, og jeg må si meg meget fornøyd med å ha fått krysset av tre nye land på bare to dager. En stor takk får rettes til min vakre kone, men jeg tviler på at det er noe vits å gi den her. Vi skulle være på tur noen dager til. De brukte vi i all hovedsak i Nederlands hovedstad, Amsterdam, men det ble uten fotball og da får det heller ikke plass på denne bloggen. Nå skulle jeg huke av noen baner hos söta bror og i gamlelandet igjen, før det var klart for utenlandstur med nye land første helgen i påsken.
For flere bilder fra Terrain Op der Hei og andre turer, sjekk ut Instagram- og Twitter-kontoen @paabortebane.
AS Hosingen | 1 - 3 | FC Avenir Beggen |
Målscorere
Målscorere ukjent
Turnering: 1. division, serie 1 (nivå 3)
Tilskuere: 100
Dato: 12.2.2023
Underlag: Naturgress
Antall besøk: 1