Sportpark Oud Wulven (Nederland)

Vi var klare for en liten uke på tur, og jeg skulle få se fotball i tre nye land.

Min kone og jeg er i 50 prosent mamma- og pappapermisjon hver dette semesteret. Det hadde vi til hensikt å benytte til å få litt kvalitetstid som familie. I starten av februar skulle vi gjøre alvor av dette. For å få kabalen til å gå opp, tok vi begge med oss jobb-PC-en for å holde arbeidet vårt ved like, primært på kveldstid når 1-åringen hadde lagt seg. Men vi skulle først og fremst hygge oss på tur, og den starten med biletappe ned til Kristiansand. Derfra skulle vi overnatte på Holland Norway Lines som skulle frakte oss på vannet ned til nederlandske Eemshaven, der turen for alvor kunne begynne.

Vi hadde med oss bilen, og det gjorde det enklere for oss å besøke Nederland, Belgia og Luxembourg, som også ville bety tre nye land for min del. Jeg hadde som nevnt fått innvilget søknad om å huke av én bane i hvert land. Det medførte at vi allerede første dagen skulle gå for noe såpass sjeldent som en dobbel i to forskjellige land, i form av formiddagskamp syd i Nederland og kveldskamp nord i Belgia. Dagen etter skulle jeg også huke av en kamp i Luxembourg før turen skulle avsluttes uten fotball i Amsterdam, men nå skal jeg ikke foregripe for mye her.

Jeg hadde egentlig planer om en annen kamp, men grunnet en trafikkulykke ble vi stående en stund i kø og planene måtte endres. Nå var det heldigvis mye å velge i denne lørdagen, og valget falt til slutt på en kamp på nivå 8 i form av SV Houten v VV Brederodes på Sportpark Oud Wulven.

Jeg skal spare eventuelle lesere her for resten av ferieturen vår, men vi ankom altså dagens første kamparena med 15-20 minutter til kampstart. Det skulle vise seg at vi trengte det, for jeg måtte leke bleieskiftarbeider på parkeringsplassen før jeg var klar for å entre banen som ville gi meg 20 land på banehopperlisten.

Vi ble møtt av et flott inngangsparti hvor det var tydelig at vi besøkte SV Houten. En sjarmerende billettbod var også ved inngangen, men på nivå 8 så er ikke den slags betjent i Nederland. Et høyreist klubbhus hadde de også, hvor det var full fart innendørs både i pausen og underveis i kampen, hvor min kone og sønn for øvrig søkte ly underveis.

Selve stadionet domineres av en flott tribune på den ene langsiden. Det består av en håndfull trinn i betong, med fastmonterte benker. Det er tak over herligheten, og på veggen bak siste benk står klubbens navn malt i hvite bokstaver på blå bakgrunn. En lekker digital lystavle med både klokke og stilling skilte seg ut i det ene hjørnet. Utover dette er kunstgressbanen gjerdet inn, det er opptil flere baner på området og anlegget fremstår som meget funksjonelt for en breddeklubb på nivå 8.

Min kone lekte barnevakt først, slik at jeg kunne ta meg en bilderunde. Det hjelper ikke å være halvseriøs banehopper som familiefar, så jeg måtte også bidra til å holde poden i sjakk da jeg var tilbake. Det hindret meg ikke i å holde et godt øye med på begivenhetene, der det etter hvert også skulle bli en nokså målrik affære.

I pausen benyttet vi anledningen til å handle inn pommes frites og hygge oss i klubbhuset. De siste 45 minuttene så jeg til dels alene, og til dels mens jeg trillet junior i vogna. Alt i alt ble det en nydelig start på ferien, og hjemmelaget ga seg ikke før det sto hele 6-0 på måltavla. Etter kampslutt var det bare for oss å dure gjennom det som var igjen av Nederland, for vi hadde vårt krypinn på belgisk side av grensen, der også jeg skulle få med meg en kveldskamp. Mer om det i neste kampittel!

For flere bilder fra Sportpark Oud Wulven og andre turer, sjekk ut Instagram- og Twitter-profilen @paabortebane.