Solbakken Kunstgress

I kveld skulle jeg til den eneste plassen som jeg på ordentlig kan kalle hjemmebane.

Min lille familie hadde blitt invitert på middag til mine foreldre i Drammen denne tirsdag, og det er jo primært for at dem skal få hilse på familiens siste tilskudd, i form av deres første barnebarn. Det er jo jeg også innforstått med, og for å gjøre akkurat den historien kort, endte det med at jeg lurte meg ut på en utflukt etter å ha takket for middag og slått av en prat over en kaffekopp.

Jeg skulle denne kvelden besøke Svelvik IF. Og «besøkte» er nesten å ta i litt, for selv om Strømsgodset er favorittlaget mitt så er Svelvik og Solbakken Stadion så hjemme som det kan få blitt. Ikke bare er det byen (ja, Svelvik har bystatus) jeg vokste opp, men jeg spilte det jeg mener å huske er 13 sesonger i den svart- og hvitstripete drakta som gutte- og juniorspiller.

Så det var ikke noe problem å finne veien, for å si det sånn. Dette er jo følgelig en plass jeg har spilt utallige kamper, men jeg har altså bare sett kamp på hovedbanen. På kunstgresset, som var grusbane i min tid, har jeg kun etterlatt treninger og kamper jeg selv har deltatt i, men det holder ikke for å ta plass på min banehopperliste. Derfor ble det altså, nesten litt overraskende, en ny bane på lista for kvelden.

Solbakken Kunstgress ligger noen (høyde)meter nedenfor hovedbanen med skikkelig underlag. Dette er en enkelt utsmykket kunstgressbane. Langs den ene langsiden har de fått på plass med liten høyde med gjerde foran, slik at publikum kan følge kampen fra et par meter over bakkeplan langs hele den siden. Klubbhuset med kiosk, garderober og den slags er også rett ved denne banen.

Mer spektakulært er det ikke, men dette var jo naturlig nok en kveld som vekte mange minner for undertegnede, med trening med A-laget som den gang var i 4. divisjon som høydepunktet.

Det var 4. divisjon på programmet i dag også, med Modum FK som gjester. Med tabellen tatt i betraktning, var et egentlig ikke all verden å spille for med to lag trykt plassert rundt midten. Men det betyr jo ikke nødvendigvis at det blir en kjedelig kamp.

Svelvik ledet 2-0 halvveis i første omgang, og da var det selvsagt god stemning blant de oppmøtte. Noen kjente navn var det også i kveldens tropp. Blant annet en tidligere klassekamerat i mål, som dessverre ikke kunne hindre at Modum reduserte til 2-1 som det siste som skjedde i omgangen.

Da var det pause, og et obligatorisk besøk til kiosken var på sin plass. Vaffelen og kaffen gikk som vanlig ned, og etter det måtte jeg snike meg innom klubbhuset en tur for å mimre litt med bildene som hang på veggene der inne.

Om ikke 2. omgang startet like forrykende, økte Mats Pedersen Svelviks ledelse etter 65 minutter og da så det virkelig ut til å kunne gå veien. Modum FK gjorde det spennende med en ny redusering snaue 10 minutter før slutt, men min tidligere lagkamerat, i form av Håvard Hallgrimsen, fjernet all tvil da han fastsatte sluttresultatet til 4-2 noen minutter før full tid.

Med det var nok en fotballkveld over, og jeg kunne vende nesa tilbake til Drammen for å plukke opp kona og sønnen min. Oslofjordtunnelen var ikke helt overraskende stengt for anledningen, så vi måtte nok en gang om hovedstaden for å komme som tilbake til vårt krypinn i Moss.

For flere bilder fra Solbakken Kunstgress og andre turer, sjekk ut Instagram- og Twitter-profilen @paabortebane.

Svelvik IF 4 - 2 Modum FK

Målscorere

1-0 Kristian Rotneim Kareliusson 6'
2-0 Christian Kiil Brun-Pedersen 23'
2-1 Lars Skyliholdt 45'
3-1 Mats Pedersen 65'
3-2 Abdullah Tomi 83'
4-2 Håvard Hallgrimsen 85'


Turnering: 4. divisjon, Buskerud

Tilskuere: 20

Dato: 4.10.2022

Underlag: Kunstgress


Antall besøk: 1

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *