Frogner Stadion

Dette stadionbesøket hadde jeg sett frem til å flere år!

Noen stadioner henger høyere enn andre, og for meg er det ikke så mange i Norge som hang høyere enn Frogner Stadion før denne dagen. Ikke nødvendigvis fordi det i dag er et så veldig spektakulært stadion, men grunnet historien som sitter i veggene.

Tar vi med Gamle Frogner Stadion, som lå omtrent der tennisbanene ligger i dag, strekker faktisk historien på dette stedet seg helt tilbake til slutten av 1890-tallet. Dagens anlegg sto klart tilbake i 1914, så selv om det rent formelt kan forsvares blir det å kalle dagens kamparena for Nye Frogner Stadion kanskje å dra begrepet litt langt.

Jeg gledet meg uansett som en unge på julaften. Dette var i utgangspunktet planlagt som en familietur, men da kone og sønn heller endte opp hos svigers tok jeg bilen alene inn til hovedstaden.

Jeg parkerte 10-15 minutters gange fra stadion, men etter å ha hatt studieplass på Majorstuen i noen år var dette forholdsvis kjente trakter og sånn sett grei skuring å navigere apostlenes hester frem til dagens destinasjon. Jeg ankom i grei tid før kampstart, så jeg rakk å knipse et bilde av den noe moderniserte fasaden før jeg la igjen kr. 125,- i klubbkassa til Lokomotiv Oslo i bytte for å huke av bane nummer 321.

Innenfor portene møtte jeg straks på et kjent fjes i FFK-patriot Elisabeth, som jeg endte opp med å se hele kampen med. Herren, og etter hvert groundhopper-kjenningen, bak bloggen Nordic Stadiums var også på plass, så det skulle vise seg å bli en riktig å fin ettermiddag på Frogner Stadion.

Frogner Stadion har som allerede nevnt en historie som få matcher her til lands. Her er det, for å nevne noe, satt verdensrekorder på skøyter over en lav sko før krigens dager. At Sonja Henie Ishall ligger vegg i vegg sier også litt i et historisk perspektiv.

I dag er, jeg får si, den «aktive» tribuneseksjonen langs den ene langsiden, og svinger også langs deler av den ene kortsiden. Den består av noen få betongavsatser under åpen himmel, så vi får takke for dagens oppholdsvær.

Bak det ene målet er det litt kunstgress «til overs», før vi kommer til det som var løpebaner tidligere, men som nå er delvis asfaltert. Bak der igjen, i noe vi kanskje ville kalt en «kikkert-sving» går det en trapp opp til en flott, buet, sittetribune i denne kortsiden. Den gjør seg nok best til skøyteløp og den slags, med tanke på avstand til banen. På motsatt langside holdt lagene til, på noen enkle benker.

Underlaget er av typen plast, og selv om dette skal være forholdsvis nytt, er det noe ekstra «bredde» over dette. Hele banen er nemlig tapetsert med yard-streker, som brukes til amerikansk fotball. Som en følge av dette, er faktisk spilleflaten til den type fotball vi er mest kjent med, markert i gult. Ikke så ofte vi ser det. Et stadionbygg hører også med, der lagene hadde garderobe.

Det var Lokomotiv Oslo som inviterte til fest på Froger denne lørdagen. «Loket», som de kalles på folkemunne, lå før runde 20 av 26 på fjerdeplass. De hadde ikke mulighet til å ta igjen serieleder Lyn, men kunne holde følge med tredjeplasserte Os som tidligere på dagen hadde slått tabelltoer Nordstrand. Gjestene fra Oslo vest kunne på sin side med seier få en luke på fem poeng med seks runder igjen, og med det ta et syvmilssteg mot et etterlengtet opprykk.

Lyn bør være kjent for de fleste. De har båres litt forskjellige navn opp gjennom. Dagens «utgave» heter formelt Lyn 1896 FK. Fra Tippeligaen husker kanskje mange de som FC Lyn Oslo, uten at vi tar den historien her. Serielederen kom best i gang foran snaue 500 tilskuere. En litt treg første halvtime var historie da Anders Bjørntvedt Olsen sørget for liv i leiren etter 38 minutter. Jubelen i Lyn-leiren sto i taket, som flagget, blusset og dusjet hverandre, mer eller lindre frivillig, i medbrakt øl, som fulgte fysikkens lover da armene ble stukket raskt i været. Om Lyn-fansen savner Eliteserien, er det kanskje mange som misunner de medbrakt alkohol på kamp uten av noen bryr seg?

Det skulle stå seg til pause, og etter en tur i kiosken var vi klare for de siste 45. Ola Rognebakke sørget for balanse i Lokomotiv-regnskapet. Men serieleder Lyn er klare for å avgjøre det tidlig i år. Abdurahim Laajabs 1-2-scoring i det 89. minutt utløste banestorming fra Lyn-fansen, som dessverre hadde fyrt av alle blussene sine i god til før avgjørelsen falt.

Det skulle også bli sluttresultatet, og nå skal nok mye gå galt om ikke Lyn spiller 2. divisjon i 2023, selv om de skal møte noen av topplagene mot slutten. De er i så fall hjertelig velkomne tilbake i min bok, men uansett hva klubben heter og hvor mange tilskuere de trekker må jobben gjøres på banen først. Og godt er det!

Jeg takket selskapet for kampen, og ruslet særdeles godt fornøyd tilbake til bilen. Frogner hadde jeg ventet lenge på. Den må sies å leve opp til forventningene, selv om en fotballromantiker som meg ikke setter så stor pris på noe av det nye som har kommet til med årene.

For flere bilder fra Frogner Stadion og andre turer, sjekk ut Instagram- og Twitter-kontoen @paabortebane.