Domus Athletica

Det var fredag kveld, og klart for å besøke en usedvanlig sliten kunstgressbane.

For å banehoppe, har jeg i utgangspunktet satt strek ved seniorfotball. Jeg har gjort et par hederlige unntak i utlandet, for det er jo slik at jo lenger unna hjemme jeg er, jo rundere i kantene blir jeg også. Noe annet jeg foretrekker er å se et A-lag som hjemmelag, men det røyk hvert fall denne kvelden.

Det hadde jeg slik at min kone skulle på jobbfest i Oslo denne kvelden. Samtidig skulle min yngste bror, som for tiden studerer i Oslo, overnatte hos meg i Moss til dagen etter. Dette passet så godt at jeg like gjerne kjørte fruen til Oslo, og tok med meg en kamp i hovedstaden sammen med min bror, før vi returnerte senere på kvelden. Han går nemlig ikke av veien for en breddekamp han heller, så dette ble en altfor god mulighet til å la passere.

Jeg måtte slippe av kona senest kl. 18.30 for at hun skulle rekke sitt, og da kampen på Domus Athletica hadde avspark akkurat da fikk det heller være at det var OSI 4(!) mot Hasle-Løren 2 som sto på menyen.

OSI er forkortelse for Oslostudentenes Idrettsklubb, og hjemmebanen er tilhørende et lite idrettskomplekset som drives av Studentsamskipnaden. Mulig jeg er på litt tynn is i formuleringen her, men det får så være. Geografisk befinner vi oss nå i nærheten av langt mer kjente Ullevaal Stadion, og i likhet med nasjonalarenaen måtte vi også her ta oss inn i et bygg før vi kom ut igjen til banen.

Ganske fiffig med inngang via en slags resepsjon, men vi kom oss da gjennom «sikkerhetskontrollen» uten problemer og var klare til kamp. Domus Athletica er en helt enkel inngjerdet kunstgressbane, med bare nevnte treningssenter og Oslo-trafikk som bakteppe. Det var nesten penere enn det lappeteppe de skulle spille på, for jeg har rett og slett ikke sett maken til sliten bane.

Den kunne nesten minne litt om denne kunstgressbanen fra Nordlandshallen som fotballbladet Josimar fant igjen på ei løkke i Balkan(?) et sted, og i likhet med den burde også dagens spilleflate for lengst vært sendt til gjenvinning.

Vi tok uansett plass langs sidelinjen og fulgte begivenhetene. Jeg hadde igjen med arvingen, så litt mating og den slags ble det, men da var det godt å ha hjelp fra en onkel. Jeg nøyer meg med å oppsummere med at kampen endte 4-0 til vertene, og vi stoppet innom kulinariske McDonald’s for en påspandert kveldsmat fra vår mor på vei hjem. Verden har blitt liten med Vipps.

For flere bilder fra Domus Athletica og andre turer, sjekk ut Instagram- og Twitter-kontoen @paabortebane.