Elverum Stadion

Serieavslutning i 3. divisjon, med ett lag som måtte ned til nivå 5.

Det var en aldeles nydelig lørdag for fotball, som det ofte er. Jeg var overlatt til meg selv, men at kona hadde planer passet meg egentlig ganske greit. Da kunne jeg nemlig da med meg min trofaste følgesvenn på fire hjul og få med meg serieavslutningen i 3. divisjon.

Nivå 4 er et nydelig nivå, spør du meg. Her har vi alt fra hardtsatsende lag som skal opp i toppfotballen, via gamle travere (som i lagene) som har nivået inne og noen kameratgjenger som tilsynelatende nærmest har rykket opp på slump.

Elverum tilhører vel i utgangspunktet den gruppen lag som vil opp, vil jeg tro (vi skal tross alt ikke mange årene tilbake før Elverum var i 1. divisjon), men denne sesongen var det ingen som kunne gjøre noe med Gjøvik-Lyn som rett og slett hadde gjort rent bort. Bak de suverene serielederne var det tettere mellom dagens vertskap, Gjelleråsen, Brumunddal også videre, men rekkefølgen på disse til slutt hadde egentlig ikke så stor betydning.

Gjestene fra Stover derimot, de hadde nok svetteringer under armene allerede ved ankomst. De hadde nemlig kniven på strupen før dette oppgjøret, om de skulle spille i den såkalte Norsk Tipping-ligaen også i 2022. Da måtte de hamle opp med Elverum som på fagspråket «ikke hadde noe å spille for», men det skulle vise seg å bli en tøff oppgave likevel for hovedstadslaget.

Jeg ankom Elverum Stadion noen minutter før kampstart. Der tok jeg meg inn gjennom et flott inngangsparti og bidro gladelig med 50 kroner i klubbkassa. Det var nokså åpent anlegg så James Bond skulle nok klart å lure seg inn her om så var, men jeg var ikke helt i humør til å leke «bad guy» denne solfylte lørdagen.

Det jeg derimot var i humør til, det var å knipse et par bilder av den romlige provisoriske tribunen som strakk seg over store deler av langsiden. Tak over var det også, selv om det ikke var nødvendig akkurat i dag. Mellom nevnte tribune og inngangspartiet var det også en mobil kiosk som hadde litt problemer med strømforsyningen, så planene om å skvise inn en lunsj underveis måtte skrinlegges.

I det ene hjørnet på motsatt langside var klubbhuset plassert, som også huset spillergarderobene. Laglederbenkene var også på motsatt side, sammen med et par mindre tribuner og TV-tårn. Alt i alt et flott anlegg for 3. divisjon, og med en plass som undertegnende til og med har noen ungdomsminner fra lå alt til rette for par fine timer i sola.

Jeg trenger ikke å holde mer på spenningen enn nødvendig, for de som følger med på denne divisjonen kjenner skjebnen til Stovner allerede. Jeg har halvveis røpet den tidligere i innlegget også, og da Magnus Solum ordnet 1-0 allerede før minuttet var passert mistet kanskje gjestene også litt trua.

Da kampuret passerte 20 minutter ledet hjemmelaget 3-0, og med det var egentlig Stover allerede i praksis klare for 4. divisjon. 2. omgangen skulle ikke bli noe bedre, og gjestene tok ikke foten av gasspedalen før det sto 6-0. Et par spillere hos Elverum som takket for seg med dagens kamp fikk også sin velfortjente hyllest.

Stovner endte til slutt som jumbo. De ville rykket ned uansett, da de andre resultatene heller ikke gikk deres vei. Med seg på veien ned en divisjon får de Ull/Kisa 2 og Nybergsund, mens nevnte Gjøvik-Lyn altså skal yppe seg i 2. divisjon i 2022.

Oppsetter for både 2. og 3. divisjon er lovet i starten av desember, så vidt jeg har fått med meg, og da er det selvsagt bare å benke seg ned foran direktesendingen. Jeg forlot åstedet ganske rask etter kampslutt. Jeg skulle nemlig få med meg en hockeykamp også. Storhamar inviterte til gratiskamp med Stjernen fra Fredrikstad som gjester. Jeg er ikke fremmed for litt hockey når fotballen har pause, og med første besøk i den historiske OL-hallen på Hamar ble det en flott avslutning på turen.

For flere bilder fra Elverum Stadion, og Hamar Olympiske Amfi, sjekk ut Instagram- og Twitter-profilen @paabortebane.