Lommedalen Kunstgress

Etter denne, mangler jeg én bane i 4. divisjon, Oslo.

Det var to dager siden forrige nye bane, og da synes jeg det var på tide å komme seg ut igjen. Jeg hadde riktignok klart å kvise inn en landskamp på Ullevaal kvelden før, så det var på ingen måte synd på meg. Denne kvelden skulle jeg opp mange divisjoner sammenliknet med forrige utflukt, helt opp til 4. divisjon, Oslo. Jeg har egentlig sett meg ut en tur til Lommedalen en stund, men det har aldri passa seg før nå i kveld.

Dette vil også være en kandidat til den mest jålete fotballkampen jeg har sett i Norge. Ikke nødvendigvis hva spill og anledning angår, men hvis vi skal gå god for alle fordommer hva gjelder en viss kant av landet. Ikke bare sto hjemstedet til verdensmester i sjakk, Magnus Carlsen, Lommedalens IF fra fasjonable Bærum som vertskap, men Oslos beste vestkant i den gamle storheten Lyn sto på motsatt halvdel. Når sant skal sies var det ikke fullt av bannebånd og Lindeberg-jakker rundt kveldens batalje, men det er jo litt moro å holde liv i disse stereotypiene vi setter på hverandre rundt om i dette landet.

Nok om det! Hvem Lommedalen møtte var egentlig ikke det viktigste. Jeg var ute etter å besøke én av de to siste banene jeg manglet i 4. divisjon, Oslo, som i år består av to avdelinger. Jeg skulle selvsagt som vanlig ønske meg A-lag på begge banehalvdeler, men også denne kvelden firet jeg på egne krav for å få meg en luftetur. Nå er det før øvrig bare Holmen IF igjen, som nok må drøye til 2022-sesongen, men nå var det altså Lommedalen som gjaldt. Om det stemmer for 2022-sesongen er jo ikke godt å vite da, for jeg har ikke full oversikt akkurat nå over hvem som rykker opp og ned til 4. divisjon helt ennå. Men igjen: Nok om det!

Jeg var på plass noen minutter før kampstart, men ventet med å gå ut av bilen til lagene nærmet seg utmarsj. Høsten hadde virkelig meldt sin ankomst på denne tiden, og det var rett og slett litt kaldt på Lommedalen Kunstgress denne kvelden. Jeg våget meg omsider ut, og ankom i det ene korthjørnet, etter å ha gått fordi en kunstgressbane, idet lagene kom ut av klubbhuset og klare for kamp. I samme hjørnet ligger klubbhuset med en terrasse som gjør seg ypperlig som tilskuerplass. Kiosken var dessverre ikke åpen, så da kunne jeg gå videre for å utforske resten av anlegget. Bak det ene målet, samme plass som jeg ankom, er det en voll med et par benker på toppen. Der startet jeg min bilderunde for å komme litt opp i høyden, men majoriteten av dagens rundt 50 tilskuere hadde tatt plass på langsiden.

Der finnes nemlig to provisoriske tribuner med seter, hvor det var bra med folk. Bak disse tribunene var det en sti opp på knausen bak, hvor også flere våget seg opp for å få full oversikt over begivenhetene. På motsatt langside er trenerbenkene, og alle var nå klare til kamp.

Eneste minuset med dagens kamp var at begge lag vaket rundt midt på tabellen. Det fikk så være denne kvelden. Lommedalen tok ledelsen før pause, og da fant jeg veien tilbake bilen for å varme skrotten i noen minutter. Vertene så ut til å grave frem mest motivasjon etter pause også, med ett mål fra straffemerket og ett mål fra åpen spill, slik at det endte 3-0 her på hjemtraktene til verdensmester fra Lommedalen, som jeg gleder meg stort til å høre Torstein Bae kommentere i VM om noen uker.

Og med det får vi si at det klarer seg, både fra Lommedalens IF og VM i sjakk. Jeg var snar med å vende snuta hjemover, og med det står altså Holmen høyt på lista når sesongen 2022 sparkes i gang.

For flere bilder fra Lommedalen Kunstgress og andre turer, sjekk ut Instagram- og Twitter-kontoen @paabortebane