Hønefoss Idrettspark

Endelig ble det en ny bane med favorittlaget igjen!

Strømsgodset skulle igjen jakte på sølvtøy, og etter at NM i 2020 ble avlyst var det nå sulte spillere og supportere som skulle starte på «Veien til Ullevaal» på gamle jaktmarker. Jeg skal være den første til å innrømme at jeg til å begynne med ble noe skuffet da Hønefoss ble trukket opp av hatten. Ikke fordi det er noe galt med våre venner fra Ringerike i seg selv, men jeg hadde allerede sett Strømsgodset spille på den nye storstua deres.

I forlengelsen av det var jeg faktisk litt usikker på om jeg skulle ta turen opp til Hønefoss for en transportetappe i 1. runde av NM, men da jeg gikk denne kampen i sømmene fikk pipa straks en annen lyd. Det hadde seg nemlig slik at styggedommen de har rullet ut på den «nye» areaen trengte litt pleie, så i lys av det søkte Hønsa ly på sin gamle hjemmebane rett ved siden av: Hønefoss Idrettspark.

Der har Hønefoss og Strømsgodset utkjempet mang en kamp tidligere, men det var før min tid som reisende supporter. At jeg nå skulle få muligheten til å besøke denne banen med SIF noen år på overtid, hadde jeg ikke sett for meg. Da var det selvsagt bare å rydde det som egentlig var en nokså tom søndag og gjøre seg klar til kamp.

Fenomenet banehopping er selvsagt ikke tilknyttet én enkelt fotballklubb. Likevel har det utvilsomt blitt en populær forgrening innenfor supportermiljøer, at det konkurreres i å ha sett favorittlaget på flest mulig baner. Nå ha jeg tatt dette konseptet litt lenger enn de fleste andre jeg kjenner i GodsetUnionen, men også for meg er det selvsagt noe eget å kunne huke av en ny bane med bydelsklubben fra Gulskogen.

Jeg ankom Hønefoss Idrettspark noen minutter før kampstart. Jeg kunne både veien dit og visste hvordan anlegget så ut, men nå skulle jeg altså endelig se en kamp her. Idrettsparken ligger altså vegg i vegg med dagens hjemmebane som bærer det fengende navnet AKA Arena. Stadionets hovedtribune strekker seg langs store deler av langsiden nærmest den nye heksegryta. En liten betongtribune med noen trinn. Det aller meste av overflaten er kledd med blå plastseter, og midtre del av tribunen er også utsmykket med tak og vegg i ryggen.

De tilreisende fra Drammen hadde fått plass på motsatt side. Her finnes også en mindre tribune av det hjemmesnekrede slaget. En større gressvoll gjør at skuelystne kan se kampen fra fugleperspektiv. Her er det også fristende å slå seg ned på gresset, både for meg som bare skulle slappe av og nyte livet et par timer, men også for bekjente i GU som slo seg ned for en prat og jobbet med å få ned promillen fra natten før.

Ellers er Hønefoss Idrettspark stolt innehaver av en skikkelig gressmatte, og da tåler vi at det er løpebaner rundt begivenhetenes sentrum. Utenom det er det ikke stort med fasiliteter på anlegget, men som navnet «idrettspark» indikerer var det flere mindre sletter og mål rundt de to hovedbanene.

Det var altså 1. runde i NM det var snakk om denne dagen, og det er jo en runde som stort sett er en transportetappe for de bestene lagene i landet. Det håper jeg det skulle bli i dag også, men vertene skulle vise seg å gi brukbar kamp om avansementet. Ikke at de nødvendigvis skapte så mye, men de holdt da forhåndsfavorittene fra Drammen til 0-0 i vel 20 minutter. Da satte det som har blitt daværende Godset-spiller Mikkel Maigaard et straffespark sikkert i mål. Da håpet de blå på tribunen at målfesten var i gang, men så feil kan man altså ta.

0-1 sto til pause, og da benyttet jeg anledningen til å besøke kiosken og hilse på et og annet kjent fjes blant de tilreisende. 2. omgang vil heller ikke gå inn i historiebøkene som tidenes fotballomgang. 0-2 ble det først i det 78. minutt da det ble slått et frispark inn i feltet. Etter litt frem og tilbake havnet ballen til slutt hos Johan Hove, som dunket inn avgjørelsen. For da var det egentlig ikke så mye tvil om hvordan dette skulle ende, og 0-2 blir også stående igjen i bøkene som sluttresultat.

Jeg var strålende fornøyd med å endelig besøke en ny bane med Strømsgodset som bortelag igjen. Den 2. runden borte mot Ready måtte gå uten meg, men da var jeg på en aldeles fortreffelig tur på Sørlandet med nevøer og nieser så det lever jeg særdeles godt med. Jeg har jo besøkt Ready tidligere, selv om det som sagt henger litt høyere å se Godset i aksjon.

Hønefoss Idrettspark kan jeg hvert fall føre på listen med god samvittighet. Dette ble for øvrig bane 41 med offisiell kamp med Strømsgodset. For flere bilder fra denne og andre turer, sjekk ut Instagram- og Twitter-kontoen @paabortebane.