Persveløkka (Raufoss)

Raufoss ble neste stopp i jakten på å besøke alle anleggene i vår nest øverste divisjon.

OBOS-ligaen, eller 1. divisjon om du vil, skulle nok en gang by på en midtukerunde. Den skulle jeg benytte til å avlegge et besøk hos Raufoss i Vestre Toten kommune. I utgangspunktet var planen å fullføre arbeidsdagen på hjemmekontor, men i stedet for å snegle gjennom Oslo i rushtrafikk kom jeg på bedre tanker kvelden før.

Med primært hjemmekontor i disse tider, samt en fleksibel arbeidstid, valgte jeg å heller kjøre midt på blanke formiddagen, for så å ta igjen et par timer på kafé i Raufoss før kampen. Slik ble det også, så etter lunsj med kona i 12-draget bar det i vei. Inn til Oslo og Sinsenkrysset gikk det på autopilot, men der måtte jeg minne meg selv på at Ullevaal ikke var destinasjon i dag og heller følge riksvei 4 i retning Gjøvik. Det gikk smertefritt, så med kompasskursen fininnstilt kunne jeg kose meg videre med en podkast i bilen før jeg var i hjertet av Raufoss etter drøye to timer bak rattet.

Etter en liten beinstrekk i Raufoss sentrum ble kafeen Neste Stopp på Amfi-senteret base for den seriøse delen av turen. Sammen med en varm og god porsjon med kremet blomkålsuppe og tilbehør fikk jeg både gjort unna de e-postene og telefonsamtalene jeg hadde planlagt, i tillegg til å avslutte oppholdet med å slå en tilfeldig svenske 4-1 over fem partier i sjakk med fem minutters tenketid, og grovt regnet 1300 i rating på oss begge.

Og med det skulle jeg vende blikket mot kveldens batalje. Det vil si, jeg hadde litt mer tid å gå på enn jeg trodde, og med kjølig høstvær på Toten valgte jeg en liten rast på Retro Bar. Der fikk jeg med meg at Primož Roglič vant 8. etappe av Vuelta a España, og da var det på tide å ta seg til anlegget som for tiden bærer navnet Nammo Stadion. Min groundhopper-kompis Anders hadde selvsagt lett med lys og lykte etter et annen navn å bruke da han besøkte Raufoss i 2018, og Persveløkka må jeg i den sammenheng innrømme var nytt for meg.

Uansett navn på anlegget fant jeg etter litt om og men fram til en parkeringsplass som ikke var reservert til pressen. Allerede på vei til stadionet kjente jeg at Adidas-skoene, som for øvrig er på overtid i sin siste sesong, med fordel kan byttes ut med vintersko samt sokker som ikke stopper ved ankelen. Jeg kom meg greit gjennom sikkerhetskontrollen og rakk med nød og neppe å knipse et bilde før en av vaktene beordret meg til en sitteplass på anleggets hovedtribune.

En høyreist og romslig tretribune, smykket med gule og sorte plastseter, var forholdsvis full til å være midt i disse koronatider. Men 600 er jo lov på offentlige arrangementer utendørs, så her røyk avstandsregler med god margin. Etter å ha sett høydepunkter på TV må jeg innrømme at det var romsligere enn jeg opplevde det, men da var det vel bare jeg som havnet i en folksom «kohort» (som for øvrig er et helt håpløst ord).

Noen hadde også fått plass på motsatt langside, der et par mindre provisoriske tribuner med rød seter bidro til at Nammo Stadion slik den fremstår i dag kan huse 1 800 tilskuere, ifølge klubbens egne hjemmesider.

Majoriteten av dagens kvote på nevnte 600 hadde rivende flott Toten-dialekt, men det var også noen fra Romerike som hadde tatt turen for å støtte de for anledning rødkledde kanarifuglene. Ja, også en banehopper med postadresse fra Moss da, selv om det selvsagt skal mer til enn det for å betegne seg selv som mossekråke.

Lillestrøm tviholdt på rekorden for den lengste sammenhengende rekken i vår øverste divisjon, men etter 45 strake år på toppnivå ble Start og Martin Ramsland for høyt hinder i fjor høst etter noen historiske minutter på Åråsen, som jeg for øvrig fikk gleden av å bevitne fra tribuneplass.

Således er det mange lag på nivå 2 som ønsker å ta skalpen til rekordholderne fra Lillestrøm, som sammen med Tromsø IL må finne seg i å bære favorittstemplene denne sesongen. Raufoss var intet unntak, og med et trenerteam som virkelig hadde gjort hjemmeleksene sine skulle det vise seg å blir vanskeligere enn forventet for kanarifugla.

Raufoss rullet opp et angrep som etter hvert endte opp i bena til Ryan Doghman, litt utenfor 16-meteren (eller 16,5-meter som dommere sverger til). Doghman broderte seg elegant gjennom LSK-forsvaret før han sendte siste rødkledde til en stengt pølsekiosk og hamret inn 1-0 til vertene. Full jubel på tribunen, og etter en god og spennende 1. omgang så det ut til at dette kunne gå hele veien for Raufoss.

LSK-delegasjonen foran meg var litt lange i maska, men etter at resultater i andre kamper med sjekket var vi straks klare for 2. omgang og nye muligheter for begge lag.

Jeg synes 2. omgang også var spennende å følge fra tribunen. Litt kaldt må jeg innrømme at det ble etter hvert, men nok en gang har jeg bare meg selv å takke. Dette kunne vippet begge veier, men det var slett ikke noe å si på at hjemmelaget fremdeles ledet da kampuret ubønnhørlig tikket mot 90 minutter. LSK sendte selvsagt alt de hadde i angrep, og da går det jo som så mange ganger før. Kontring til hjemmelaget, som denne gangen ble stoppet på ulovlig vis innenfor straffefeltet. Dermed kunne Marius Svanberg Alm fjerne all tvil, og det gjorde han også. Dermed 2-0 til Raufoss, som etter en sterk uavgjort på Åråsen faktisk ikke har tapt for forhåndsfavoritten i årets sesong.

Med det var det bare å tusle tilbake gjennom det som for tiden er en arbeidsplass rundt stadion. Setevarme og varmluft gjorde jobben frem mot en Shell-stasjon som fikk fungere som restaurant denne kvelden. Litt mat og kaffe i strotten der gjorde også godt, samtidig som LSK-gjengen som ankom samme stasjon noen minutter etter meg og uffet seg over dagens prestasjon fikk fungere som underholdning til maten.

Da var det omsider straka vegen hjem igjen etter nok en veiende flott fotballtur, denne gang i eget selskap. 1. divisjon nærmer seg fullført hva gjelder å besøke alle banene, og om alt går som planlagt blir det et besøk til Gjemselund og Kongsvinger kommende helg. Men mer om det siden.

For flere bilder fra Nammo Stadion og andre turer, sjekk ut Instagram-profilen og Twitter-kontoen «paabortebane».