Szusza Ferenc Stadion (Ungarn)

Land nummer 17 ble Ungarn, og to fotballkamper på helgetur med kona er mer enn godkjent.

Vi har kommet frem til helgen da januar skulle bli februar, og da syntes min reiseglade kone og jeg at det igjen var på tide å komme seg ut på tur. Vi hadde funnet en usannsynlig rimelig tur til Ungarns hovedstad, Budapest, og med brukbare priser på hotell også var vi snare med å gjøre alvor av reiseplanene.

Jeg er så privilegert at jeg ikke lenger trenger å spørre om vi skal se fotballkamp på en slik tur, men når det blir kamper i flertall sjekker jeg stemningen. Det skulle gå gjennom sensuren også denne gangen, uten å foregripe begivenhetene alt for mye i denne innlegget.

Jeg hadde bevilget oss fri denne fredagen begge to, og det for å stå opp enda tidligere enn vi vanligvis ville gjort. Vi karret oss ned den korte spaserturen til Kambo stasjon, og med en mellomlanding på Oslo S var vi omsider på Oslo Lufthavn i såpass god tid at det bikket mot litt pinlig. Min økonomiske livsledsager har funnet et smutthull blant all den overprisa maten på hovedflyplassen, i form av en «barnepose» bestående av en liten baguette, vannflaske og et eple til om lag 50 kroner. Sammen med den obligatoriske kaffekoppen fikk det duge før vi steg om bord på flyet og fikk oss noen timer på øyet, før vi etter nok en etappe i buss kunne stige av i hjertet av den ungarske hovedstaden.

Nå skulle ikke vi se kamp før kvelden etter, så vi fikk gjort unna den del sightseeing og annen moro før min nedtelling til kl. 19.30 lørdag kveld for alvor nærmet seg. Vi skulle begynne på øverste nivå i det ungarske seriesystemet, og det var i god tro vi satte oss på T-banen med det vi trodde var romslig med tid. Det var til det etter hvert gikk opp for oss at T-banen ikke hadde krefter til å ta seg helt ut til distriktet Újpest i helgene, slik at vi måtte komme oss tilbake på bakkeplan og finne en buss. Det skulle vise seg å bli vrient med en klokke som tikket ubønnhørlig mot kampstart, og da så ikke den seriøse banehopperen som jeg er noen annen utvei enn å kaste meg ut i hovedveien med dødsforakt i håp om å fange oppmerksomheten til en drosjesjåfør som for en gangs skyld ventet på grønt lys.

Drosjesjåføren var villig til å frakte oss helt til døra i bytte mot en sum som har problemer med å matche startprisen her hjemme, så med bare minutter til avspark besto vi sikkerhetskontrollen til et vakthold som nesten var i overtall mot de som faktisk hadde betalt for å se kveldens batalje.

Újpest FC og MOL Fehérvár FC skulle som sagt gjøre opp om poengene i toppdivisjonen i Ungarn. Gjestene hadde vært flinkest til å sanke slike så langt i sesongen, og gjorde sågar krav på 3. plassen av totalt 12 lag, hvis samtlige 11 hadde problemer med å holde følge med suverene Ferencvaros. Újpest gjorde seg heller ikke bort med sin 7. plass og ni poeng bak dagens gjester, men var nok interesserte i en seier likevel for å ikke havne helt nede i sumpa på sikt.

Kameraten bak bloggen Nordic Stadiums har i etterkant gjort meg oppmerksom på at store deler av supportermiljøet til Újpest boikotter kamper for tiden i demonstrasjon mot ny logo (og kanskje noe mer). Det gir mening, for jeg stusset litt over at bare 1 125 tilskuere hadde funnet veien til Szusza Ferenc Stadion som på sitt beste kan ta imot 13 501 tilskuere, ifølge appen Futbology. Det var således kun gjestende lag som stilte med stående og syngende supportere.

Men jeg lot ikke det ødelegge stemningen på den ene langsiden der jeg hadde betalt det som tilsvarer 150 norske kroner for to billetter. Vi tok oss inn på en sjarmerende langside, kledd i lilla og hvite plastseter, ikke av typen som klappes sammen slik vi gjerne ser i dag, men varianten som er festet rett i betongen med sete og ryggstøtte i fast stilling. Bakerst på tribunen, der vi ankom, er det et større felt i betong hvor en kan stå og se kamp, med mindre det er restriksjoner mot slikt (noe det ikke så ut til å være). Her finnes også toaletter og kiosker som kun tok kontakter, så der sparte vi litt penger da vi etter et drøyt døgn i Budapest hadde landet på at vi klarte oss utmerket godt med bare bankkort.

Den langsiden vi hadde tatt plass på må jeg si var den mest sjarmerende. Resten av anlegget er kledd i tribuner på alle sider, i de samme lilla og hvite fargene. Motsatt langside må nok anses som en hovedtribune, med både garderobeanlegg og det som ser ut som VIP-bokser helt øverst. Stadionet er for så vidt bygget helt inn i form av at det er sitteplasser i hjørnene, men mellom der man sitter og taket på tribunene hadde de latt det stå åpent, slik at Szusza Ferenc Stadion likevel fremsto som luftig og åpent. Enkelte felt på anlegget er også rene ståfelt.

Dommeren blåste i gang kampen i det som ble mitt 17. land med fotball fra tribuneplass. Jeg har besøkt land med både høyere nivå på spillet og flere folk på tribunene, men jeg koste meg i flomlyset på Szusza Ferenc Stadion der spillerne forgjeves jobbet for å få et overtak med seg inn til pause. Det skulle ingen lykkes med, og da benyttet jeg pausen til å snikskryte litt på Twitter om hvor jeg befant meg, før spillerne igjen entret banen i et nytt forsøk på å overliste motstanderens målvakt.

Det skulle Ivan Petriak klare som kampens eneste, til stor glede for de tilreisende som hadde tatt plass bak det ene målet. Újpest hadde sine muligheter til å få balanse i regnskapet, men det skulle de aldri klare. Kampen står igjen i historiebøkene med 0-1 på måltavla og som bane nummer 212 i rekken hos undertegnede.

Vi beveget oss tilbake ut i mørket, og via McDonald’s for litt enkel kvelds klarte vi på returen å komme oss til sentrum ved hjelp av vanlig kollektivtransport. Dagen etter skulle jeg se kamp på nivå 2 i Ungarn, men mer om det siden.

For flere bilder fra Szusza Ferenc Stadion og andre turer, sjekk ut Instagram-profilen og Twitter-kontoen «paabortebane».