Vänersvallen (Sverige)

Nok en gang ble jeg lokket over grensen for å besøke en av de mange flotte breddeanleggene i Sverige.

Denne torsdagen var det igjen dags for å bevege seg over grensen til Sverige for å overvære en fotballkamp der. Det er overraskende mange bra anlegg nedover i pyramiden i Sverige, så det å søke til nabolandet for å bedrive den slags aktiviteter kan absolutt anbefales. En som sjelden lar seg be to ganger når det kommer til slik er Anders, som jeg etter hvert har sett en god del kamper med denne sesongen.

Men nå skulle vi som sagt til Sverige, og da var det for en gangs skyld hans tur til å ta seg av første etappe i eget selskap. Nå har jo unge Johansen tilbakelangt sine mil om bord på kollektivtransport på jakt etter nye baner i Storbritannia og andre plassen, så det var ikke veldig overraskende at han hoppet av på Kambo stasjon på første forsøk.

Derfra gikk veien videre med undertegnedes racerbil langs «den strakast vei’n», som Bjarne Brøndbo så vakker beskriver E6 i sin D.D.E.-hit. Nå skulle heldigvis ikke vi følge europaveiens samfulle 3 058 kilometer, men vi måtte belage oss på to timer før vi omsider kunne parkere utenfor kveldens kamparena, forholdsvis sentralt i Vänersborg.

Etter å ha sjekket ut anlegget, tatt noen bilder i dagslys og tråkket såpass nærme treningen på kunstgresset at vi fikk med oss en real skyllebøtte på veien, spaserte vi den korte veien til Pizzeria Dello Sport der Anders tok på spanderbuksene og reiv i noe mat på oss. Etter å ha fått blodsukkeret tilbake i balanse var vi nå klare for kamp på nevnte Vänersvallen.

Naboklubbene Vänersborgs FK og Vänersborgs IF banedeler her, og som om ikke klubbnavnene er forvirrende nok så spiller de for sikkerhetsskyld i samme divisjon og avdeling denne sesongen. Så her gjelder det å holde tunga rett i munnen, og det var altså Vänersborg FK som ikke kveld skulle gjøre opp om poengene med IFK Åmål på besøk.

Denne bataljen kunne vi se fra en høyreist og flott tretribune som strekker seg langs store deler av den ene langsiden. Langs den andre langsiden finnes et par tribunesatser under åpen himmel. Ellers kunne anlegget by på kiosk og et klubbhus med initialene VIF inngravert i taksteinen, så der var det selvsagt ikke åpent for besøkende til denne kampen. Selv om kunstgresset også har funnet veien til Vänersborg var dette alt i alt et trivelig anlegg, og mer et stort nok, om vi kan legge kveldens 148 tilskuere til grunn for en kvalifisert gjetting av hva snittet i Division 2, Norra Götaland.

Hjemmelaget hadde i grunn ikke alle verdens å spille for, der de lå trygt plassert midt på tabellen med to kamper igjen av sesongen, inkludert kveldens batalje. Ikke nok med det, men de ville også havne over sine rivaler som de banedeler med, og det henger sikkert høyt for de involverte. I så måte hadde IFK Åmål mer å spille for, for selv om de for øyeblikket var trygge så kunne sesongen fremdeles ende med nedrykk.

De første 45 minuttene kan kort oppsummeres med at det til pause fremdeles sto 0-0 i den statistikken som tross alt er den viktigste i fotball. Etter pausen skulle hjemmelaget si takk for at dere kom til Åmål. Arlind Beqiri ble kveldens første målscorer etter 55 minutter,  og et lite kvarter senere fulgte Valon Gashi eksemplet til sin lagkamerat. IFK Åmål skulle få sin redusering, men det blir av akademisk betydning som vi sier, for på overtid ble sluttresultatet fastsatt til 3-1.

Da kunne vi si takk til Vänersborg for denne gang, og gi i kast med et par nye timer bak rattet før vi igjen var tilbake i fedrelandet. Vi måtte riktignok overbevise noen tollere ved Svinesund om at vi slett ikke hadde vært over grensen for å utfordre kvoten på diverse varer som har en tendens til å være av det rimelige slaget hos söta bror.

Dette ble bane nummer 19 i Sverige for min del, og det er et tall jeg kan si meg fornøyd med. Og med alle de skjulte perlene rundt om i vårt naboland skulle det ikke forundre meg om jeg prøver meg på noen til når rakettene er skutt opp og vi nok en gang snur kalenderen.

For flere bilder fra Vänersvallen og andre turer, sjekk ut Instagram-profilen og Twitter-kontoen «paabortebane».