Abildsø Kunstgress

Med godt selskap i bilen, blir man motivert til å huke av kjedelige baner i Oslo-pyramiden.

Nok en gang har det bikket en måned siden jeg skrev blogg sist. Innleggene bærer jo selvsagt preg av slikt, men etter en nokså hektisk jobbperiode der jeg har vært mer på Gardermoen enn jeg tørr å innrømme om jeg møter en MDG-politiker, så er jeg nå altså tilbake i manesjen og klar for å komme à jour om ikke så veldig lenge.

Denne kampen tok plass i historiebøkene for over to måneder siden. Igjen tok min kompanjong, Anders fra Drøbak, plass i passasjersetet for at vi kunne holde hverandre med selskap, for anledningen på Abildsø Kunstgress. Der skulle hjemmelaget med samme navn måle krefter mot Høvik IF, og i potten lå tre poeng i 6. divisjon, avdeling 3.

Vi fikk etter hvert parkert og tok plass langs den kjipe kunstgressbanen som er helt blottet for fasiliteter. Slik er det dessverre litt for mange tilfeller av i Oslo og omegn, men vi inntok anlegget med godt mot likevel. Etter at vi bidro med å skyve et mål ut av spillebanen etter at kampen var i gang, fikk vi øye på et kjent fjes som heller ikke er fremmed for å tilbringe kveldene sine langt ymse norske sidelinjer. Marius Helgå, for øvrig med denne bloggen, hadde også tatt turen, så da var vi til slutt et trekløver som kunne konkurrere i røverhistorier fra tidligere utflukter.

Gjestene fra Høvik fikk en god start da Christian Prestegaard Varmann fant nettmaskene allerede etter syv minutter. Abildsø skulle få sin redusering, men etter det tok Høvik over igjen. Da dommeren blåste lagene til pause hadde gjestene forkynt seg grovt av målfatet, slik at det likevel var vertene som måtte bruke pausen til å klekke ut en plan for å ta igjen 1-3.

Det begynte ikke spesielt bra da kampens eneste tomålscorer, Anders Greina, økte til 1-4 i det 53. minutt. Abildsø skulle riktignok gjøre det spennende med to reduseringer, men utlikningen kom aldri. 3-4 bli da stående som resultat, så sånn sett var det jo ikke noe å utsette på underholdningsverdien.

Da bar det tilbake til bilen, og etter at vi fikk sluppet av Mr. Helgå ved nærmeste busslomme, bar det igjen ned til sentrum av Drøbak for å slippe Anders av der jeg møtte han tidligere på dagen. Da var det bare for meg å vende nesa tilbake til Kambo, og nå var det heller ikke lenge igjen før jeg skulle snike meg til en storkamp i Paris i anledning stabstur.

For flere bilder fra Abildsø Kunstgress og andre turer, sjekk ut Instagram-profilen eller Twitter-kontoen «paabortebane».