Kungshamnsvallen (Sverige)

Nok en gang gikk turen over grensa for å se breddefotball i Sverige.

Min vakre livsledsager hadde denne helgen reist over til London med sine to eldre brødre for å svi av noen dager på deres store interesse, tivoli. Personlig blir jeg med på en tur til Liseberg i løpet av sommeren, men da har jeg også fått dosen min, så det gjorde ikke noe at jeg ble sittende igjen hjemme som kunstgressenkemann, som en kamerat av meg så treffende kalte det en gang.

Fruen hadde reist dagen før, og så fort hun satt om bord på en av blikkboksene til Ryan Air var selvsagt Vikinghopperen til å stole på hva gjelder forslag til utflukt. Denne gangen skulle vi også få med oss FFK-, AIK- og Leeds-supporter Jon Erik, som attpåtil hadde tatt seg en fridag fra jobb for å få litt ut av dagen og helga for øvrig.

Det hadde riktignok ikke jeg, så mens jeg holdt samfunnet i gang her hjemme var Anders og Jon Erik allerede på god vei mot Kungshamn som var dagens reisemål. Der skulle vi se hjemmelaget, som deler navn tettstedet, og IK Svane gjøre opp om poengene i 4. division Bohuslän/Dalsland.

Jeg hadde om ikke annet hjemmekontor denne dagen, så da det tikket inn meldinger om at gutta var fremme og flottet seg med både rekesmørbrød og andre godsaker så klarte jeg ikke dy meg lenger og la i vei på den to timer lange kjøreturen.

Jeg gikk for en litt enklere variant en fiffen i Kungshamn, så etter en liten stopp på bensinstasjon kom jeg meg omsider frem til det koselig tettstedet som vel huser noe slikt som 3 000 innbyggere, om vi skal legge tall til grunn som er noen år gamle. Stadionet ligger såpass nærme sentrum at jeg like gjerne kunne sikre meg en brukbar parkeringsplass der, før jeg tok meg en god gammeldags spasertur ned til sentrum for å møte duoen som allerede var på plass.

Etter en kjapp tur ut på brygga for å leke turister bar det igjen opp til kveldens kamparena. Der kunne vi betale oss inn med det jeg mener var 50 SEK, og som den rutinerte banehopperen jeg etter hvert har blitt i Sverige hadde jeg med meg papirlapper i lokal valuta og fikk således både meg selv og Jon Erik innenfor portene.

Vi entret anlegget ved den ene kortsiden, for øvrig et stilig inngangsparti, og det som ventet oss innenfor var slett ikke verst det heller. På venstre hånd ble vi møtt av en større tribune som i stor grad dominerer anlegget og kan gi sitteplasser på trebenker til nær sagt alle som vil komme. Tribunen strekker seg langs nesten hele banen lengde. På motsatt langside er det muligheter for å ta plass på et par-tre betongtrinn under åpen himmel. I kroken der i kom inn var det også kiosk med godt utvalgt, og med flotte omgivelser i tillegg lå alt til rette for at dette skulle bli en fin fotballkveld. Litt kjipt at de også her har lagt kunstgress, men dette har det blitt såpass mye av nå at det får nesten bare være.

Vi tok etter hvert plass i den ene kroken av hovedtribunen, og rakk nesten ikke å sette oss ordentlig til rette før Björn Syversen sendte vertene foran allerede i det 5. minutt. Men da Lucas Göransson doblet ledelsen etter 26 minutter hadde vi som vanlig skravlet oss langt vekk fra aktuelle kamp, selv om vi selvsagt holdt et øye med det som skjedde på banen.

Nå har jeg fått ny telefon siden sist, så alt av notater, tabeller og ikke minst bilder har gått tapt siden denne kampen midt i september, men uansett tabellposisjon så var det hjemmelaget som styrte og kunne gå til pause med en 2-0-ledelse. I pausen bar det selvsagt til kiosken der noen av oss handlet inn våre vante godsaker, som etter hvert ikke har gått helt upåaktet hen i gruppa. 2. omgang ble, om ikke en transportetappe, så hvert fall hakket roligere, og i lys av manglende notater nøyer jeg meg med å nevne kort at Björn Syversen ble kampens eneste tomålscorer og fastsatte med det sluttresultatet til 3-0.

Selv om jeg måtte nøye meg med å holde meg selv med selskap hjem igjen også, hadde Anders vært grei nok til å ta med noen poser med «pork scratchings» til meg fra forrige til tur England. Da gikk turen svertefritt frem til vi stoppet for en matbit da vi nærmet oss gamlelandet, og ble således enige om å finne et utested på Sellebakk i Fredrikstad hvor vi avsluttet en svært trivelig fredag som også rakk å bli lørdag. Jeg fikk selvsagt tilbud om husly hos den gjestfrie Jon Erik, men valgte til slutt å kjøre hjem til egen seng noe jeg selvsagt angret bittert på da jeg dagen etter fikk meldinger om at gutta hadde vartet opp med «full english breakfast». Så dum går det altså an å være, så vi får se om jeg ikke har lært til neste gang.

For flere bilder fra Kungshamnsvallen og andre turer, sjekk ut Instagram-profilen «paabortebane».