Nordre Sande Kunstgress

Jeg skulle denne fredagen leke reiseguide på kjente trakter i Vestfold.

Jeg var i utgangspunktet alene hjemme denne fredagen, men slikt synes ikke jeg noe om. At det skulle ende med en utflukt var skrevet i stjernene, så da jeg i tillegg fikk lokket Anders «Vikinghopper» Johansen med til kjente trakter bar det av gårde til Sande i Vestfold.

Undertegnede har tråkket sine barneskritt i nabokommunen Svelvik, selv om mye av fritiden også gikk med i storbyen Drammen. Med mine 13 sesonger som aktiv fotballspiller har jeg i den hvite og svarte drakta til Svelvik IF, og jeg har således løpt mine meter også på Nordre Sande Stadion, dagens kamparena. Med toppidrettslinje på Sande vgs kunne dette endt hvor som helst, men jeg innser nå at jeg gjør en bedre figur på tribuner rundt om i det ganske land enn ute på matta.

Jeg plukket opp Anders i hjertet av Drøbak og derfra ble vi enige om å kjøre om Drammen på vei til Sande, mens vi skulle ta oss inn på cruiseskipet mellom Svelvik og Verket på vei tilbake. Men først får vi ta oss av fotballen og vi stilte opp på Nordre Sande Stadion i brukbar tid før avspark.

Nordre Sande Stadion er prydet med en aldeles nydelig naturgressmatte. Ved den ene langsiden finnes klubbhuset som huser garderobeanlegg og kiosk. Utenom dette er det ikke andre fasiliteter enn flott natur. Bak det ene målet ligger en større parkeringsplass, og ved siden av denne igjen et prakteksemplar av styggedommen som den moderne fotballen ser ut til å kreve: kunstgressbanen. Det finnes også et lite bygg med kiosk og speakertjenester tilknyttet kunstgressbanen, og det skulle fort vise seg at vi skulle stifte bedre bekjentskap med denne delen av anlegget.

Jeg er for all del med på at vi skal ta vare på den delen av kloden som er oss givet, men det er nok ikke først og fremst under fanen «miljøaktivist» at jeg vil plastikkbanene til livs. Nå er ikke 5. divisjon heller den enden av fotballpyramiden hvor jeg mener vi skal få bukt på disse først, men det skjærer i meg når vi måtte spasere slukøret over er ferdig oppmerket naturgressbane fordi «banen var dårlig merket» og «spillerne ble enige om å spille på kunstgresset». Begrunnelsen skal visstnok har vært at det er «tyngre å løpe på naturgresset».

Vel, nå var vi på plass så vi satte oss ned på en av få benker langs banen. Anders fikk utløp for sin frustrasjon på Twitter mens jeg oppsøke kiosken, bare for å bli møtt med at nøkkelen til godsakene var hjemme hos en dame som vanligvis var på plass. Det var hun altså ikke i dag, men de kunne hvert fall by på litt kaffe som ikke var låst inn og romtemperert mineralvann.

Ikke all verden til start på kvelden, og som om ikke det var nok så har altså Sande / Nordre Sande slått båtene sammen og i likestillingens navn er det logoen (bare på nettet) til Sande SK og draktene og stadionet til Nordre Sande IL som gjelder. Slike sammenslåinger tror jeg vi lar ligge, slik at de som ikke allerede har stemplet meg (kanskje med rette?) som en konservativ grinebiter når det kommer til fotball, ikke skal få den mistanken bekreftet.

Det var nevnte Sande / Nordre Sande og Glassverket IF fra Drammen som denne kvelden skulle gjøre opp om poengene i 5. divisjon. Begge lag ligger trygt plassert med avstand til både den ene og den andre enden tabellen. Vertene fra Vestfold lå best plassert, og det var også de som kom best i gang med kveldens kamp da Thomas Wang satte kveldens første mål etter 30 minutters spill.

Dette skulle stå seg til pause, og da ble jeg stående i hyggelig passiar med en kjenning fra GodsetUnionen som har forvillet seg inn i Glassverket IF på si. Alltid hyggelig å prate med trivelige folk, men jeg måtte etter hvert returnere til mitt reisefølge selv om Anders ofte ser fotball i eget selskap og således klarte seg fint de minuttene jeg var borte.

I det 52. minutt var det balanse i regnskapet igjen, og det skulle stå seg til Tor Marius Jensen smalt inn et rålekkert langskudd som hadde forsvart noen kroner i inngangspenger. Kampen var snudd, og den ledelsen skulle gjestene forsvare helt inn.

Dermed endte det 1-2 til gjestene fra Norges vakreste by. Med det kunne vi returnere til Drøbak og Kambo, men denne gangen via Svelvik som ikke har forandret seg all verden de siste 10-12 årene.

For flere bilder fra Nordre Sande Stadion og andre turer, sjekk ut Instagram-profilen «paabortebane».