Þróttarvöllur (Island)

Land nummer 13 med groundhopping skulle vise seg å bli Island. Vi startet på nivå 2 i seriesystemet.

En og en halv måned etter første fotballkamp på sommerferien er jeg omsider tilbake i bloggmodus. Når jeg først har sommerferie har jeg ikke tid til å sitte mye på PC-en, og oppstart med både det ene og det andre etter ferien har krevd sitt.

I så måte er dette en gyllen anledning til å mimre tilbake til sommeren som ligger bak oss. Allerede på turens første dag skulle jeg få med meg en kamp, men det var langt fram dit da vi sto klar på en busslomme i Råde i Østfold kl. 02.40 for å bli plukket opp av flybussen. Vi brukte det meste av tiden på diverse transportmidler til å få noen ekstra timer på øyet, så før vi visste ordet av det satt vi i leiebilen og var klar til å sjekke ut sagaøya.

Vi brukte første dagen på Island til å bli bedre kjent med hovedstaden Reykjavik. Allerede kl. 16.00 var det klart for avspark på nivå 2 og oppgjøret Þróttur Reykjavik v IF Magni. Før dette hadde jeg også tatt en sniktitt på landslagsarenaen som ligger vegg i vegg ved dagens heksegryte: Þróttarvöllur.

Vi betalte oss inn med kr. 1 500 ISK, som tilsvarer en drøy norsk 100-lapp, og fikk endelig tatt en titt på anlegget som domineres av en større tribune med rød plastseter under tak, og trinn i betong ytterst mot sidene og under åpen himmel. Tribunen strekker seg langs hele banens langside, som for øvrig dessverre har tapt kampen mot kunstgresset. Ellers er det lite fasiliteter de kan skryte på seg her, annet enn litt natur og noe jeg tipper er et klubbhus kombinert med andre fasiliteter på motsatt langside. Alt i alt et flott anlegg som gjør nytten på nivå 2.

Før kampen lå hjemmelaget plassert på en tilsynelatende trygg 8. plass i en avdeling med 12 lag, men de hadde bare fire poeng ned til tabelljumboen som også var dagens gjester. En gyllen mulighet for Magni til å knappe innpå med andre ord, men de skulle aldri komme i nærheten av noe som helst denne ettermiddagen.

Scoringsbonanzaen starter etter 26 minutter da Sindri Scheving ble spilt alene gjennom med keeper. Minutter etter doblet Jasper van Der Heyden ledelsen mens undertegnede fremdeles noterte seg for scoring i notatblokken, men da samme mann satte på turboen og avsluttet et soloraid med en lekker avslutning i lengste hjørnet var fokuset igjen rettet mot det som skjedde ute på banen.

Etter 40 minutter kunne gjestene tenne håpet igjen, men når straffespark går i stanga og ut blir det tungt. Da takket hjemmelaget like gjerne for følget og la på til 4-0 før dagens pipeblåser signaliserte at det var på tide med en pust i bakken.

Av de 140 tilskuerne som var på plass var de aller fleste storfornøyde med tingenes tilstand i solskinnet i Reykjavik. Bedre skulle det også bli, for allerede i det 50. spilleminutt var gjestene igjen utspilt og Dadi Bergsson kunne trille ballen inn i bokstavelig talt tomt bur etter at hele IF Magni hadde gjort en utsøkt jobb som rundingsbøyer.

6-0 skulle kommer ytterligere seks minutter etter. Jeg kan sette penger på at Rafael Victor var i offside da gjennombruddspasningen gikk, men det er ikke innført VAR på nivå 2 på Island så den vil for alltid bli stående som en feilaktig godkjent scoring. Bjorgvin Stefansson fikk gleden av å sette punktum for kvelden da han nikket inn en corner til 7-0 etter 83 minutter.

Bane nummer 1 på Island endte med målkalas og slakt. Med fasit fasit i hånd klarte jeg til slutt å grine meg til hele fem fotballkampen på en drøy to ukers tur alene med kona. Og det er vel strekt tatt en større prestasjon av henne enn av meg?

For flere bilder fra Þróttarvöllur og flere andre turer, sjekk ut Instagram-profilen «paabortebane».