Framparken

Årets norgesmesterskap skulle for Strømsgodset få en brå, men dessverre ikke helt helt uventet, stopp i Larvik.

I de tidlige rundene i NM gjelder det stort sett å komme seg videre og unngå skader for de største lagene i landet. Personlig håper jeg jo alltid på en ny bane også, og på det feltet var det faktisk blitt full pott så langt. Mitt kjære Strømsgodset hadde allerede sendt Flint og Ullern ut av turneringen, og denne ettermiddagen var det Fram Larvik som var neste hinder på veien til Ullevaal.

De som følger norsk fotball vet at Strømsgodset dessverre sliter tungt om dagen. Denne kampen ble også unnagjort før danske Henrik Pedersen ble presentert som lagets nye hovedtrener. Drammenserne var på dette tidspunktet helt på felgen med en Håkon Wibe-Lund i spissen som gjorde alt som sto i hans makt for å stable et lag på bena mens ny hovedtrener altså var på vei.

Jeg bestemte meg for å slå følge med GodsetUnionen denne deilige onsdagen. Strekningen Drammen – Larvik er vanligvis unnagjort på en god time, og etter litt kø på vei ut av storbyen Drammen gikk det unna nedover E18 så vi var fremme i god tid før kampstart.

Larvik er ikke den største byen på fotballkartet i dag, men både Fram Larvik og Larvik Turn er navn som klinger godt for de som følger litt med på fotball her til lands. Det er vel fremdeles noen som krangler om hvilken fotballklubb som er eldst her i landet. Akkurat den diskusjonen orker jeg ikke starte her, og ikke engasjerer det meg nevneverdig heller, men det som er sikkert er at Fram Larvik så dagens lys 15. januar 1894 og ble kronet som seriemester i den gamle hovedserien i det herrens år 1950. Enkelte Fram-tilhengere mener også at de er rettmessige norgesmestere fra 1912, men det er også en helt annen sak som jeg akter å la ligge.

Om bord i bussen fra Drammen var det hvert fall ingen som ofret hverken NM fra 1912 eller hvilken klubb som er eldst i landet noen tanker da vi etter hvert ankom Framparken. Banen ligger omtrent vegg i vegg med håndballarenaen til den falne storheten Larvik Håndballklubb, som, uten å henge ut idrettsledere her til lands, heller ikke er pensum på BI hva gjelder økonomisk klubbdrift selv om Boligmappa har klistra et lite sexy sponsornavn på veggen som peker ut mot Framparken.

Men nå er det på tide å komme til saken, og det er at Strømsgodset og Fram Larvik nå skulle gjøre opp om avansement til 4. runde av NM. Gutta boys på Ullevaal hadde nok en gang tillatt seg å bestemme selv hvem som skulle få besøk av et storlag, og følgelig noen ekstra sølvpenger til klubbkassa.

Framparken er smykket med naturgress, og har sjarmerende tribuner i tre langs begge langsider av banen. Rett bak motsatt langside av der vi ankom går også toglinjen, og hvis du trodde toget passerte nærme Marienlyst Stadion i Drammen, må du ta deg en tur til Framparken, for her var det nesten så du ikke turte lene deg mot veggen på bakerste rad av tribunen der de tilreisende hadde fått tildelt plass.

Bak det ene målet, som vi hadde på venstre hånd, er det et bygg med toaletter, kiosk og sikkert en hel del annet som jeg ikke utforsket. Fiffen hadde også tatt plass på en terrasse der med suveren oversikt over banen. Bak det andre målet finnes det nevnte pengesluket til Larvik HK og Thor Heyerdahl vgs, og midt i boligfeltet bak der igjen har for øvrig forfatteren av denne bloggen en tidligere kjæreste, et forhold som vi heller ikke trenger å legge mer ut om annet enn at det altså er svaret til enkelte Godset-supportere som stusset på at jeg var «litt væl godt kjent» i området.

Fram Larvik stilte i sine velkjente blå og røde drakter, og da ble også Strømsgodset henvist til sine hvite drakter som for øvrig har vært svært lite i bruk i år. Fram hadde en tidlig mulighet med et langt innkast, men i stedet for å skape farligheter selv plukket Amahl Pellegrino ned en såkalt andreball rett utenfor egen 16-meter. Pellegrino var inne snauere enn at han skrudde på turboen og tok med seg ballen helt til motsatt 16-meter og satte ballen sikkert i lengste hjørnet. Et enormt ride av den nybakte faren og 0-1 til Godset allerede i det 6. spilleminutt.

Strømsgodset trengte som nevnt en opptur, og det så lyst til helt frem til Fram Larvik la inn fra sin høyrekant. Innlegget så ikke spesielt farlig ut egentlig, men etter å ha vært borti Mounir Hamoud var Morten Sætra utspilt og plutselig sto det 1-1. Hva som skjedde er fremdeles ikke godt å si, men Hamoud står uansett oppført med selvmål. Da gikk lagene til pause med 1-1, og gjengen på bortefeltet ante at dette kunne bære riktig galt av sted.

2. omgang går ikke inn i historiebøkene som noen festomgang, men det var nå sjanser begge veier og det dro seg etter hvert mot forlengelse av spilletiden. Den var imidlertid før Fram Larvik bestemte seg for å gjøre et siste forsøk. I egen 16-meter var Godset-kaptein Jakob Glesnes uheldig og meide ned det jeg tror var samme Sindre Osestad som var iskaldt fra 11-meteren og sendte vertene foran etter 82 minutter.

Det skulle vise seg å være nok til avansement, og en slukøret gjeng med Godset-supportere tuslet skuffet og grinete tilbake til bussen. Årets NM var slutt, og kanskje er det like greit at dette laget fokuserer på å bedre plassen i Eliteserien. Rent personlig var jeg nervøs for en ny bane i 4. runde, da uken etter i utgangspunktet var helt håpløs for meg med tanke på en foballkamp, så man kan jo på et særdeles egoistisk plan også kalle dette for en problemstilling mindre. Uansett surt at NM er over for denne gang. Tre nye baner på Godset-lista ble til slutt registrert i år, og i skrivende stund er det også klart at Fram Larvik karret seg gjennom 4. runde og nå skal til Trondheim og bryne seg på Ranheim i kvartfinalen.

Dette ble for øvrig offisielle bane nummer 40 med Strømsgodset. På min private liste regner jeg også med to treningskamper, slik at jeg nå er på 42 baner totalt med klubben i mitt hjerte.

For flere bilder fra Framparken og andre turer, sjekk ut Instagram-profilen «paabortebane»