Ranheim Stadion

Ranheim har frem til nå vært den eneste banen i Eliteserien 2019 jeg ikke har besøkt med Strømsgodset som gjestende lag. Det kriblet derfor litt ekstra før denne turen.

Denne serierunden var jeg ekstra gira på bortekamp. Nå skulle jeg endelig besøkte bane nummer 16 av 16 mulige i Eliteserien 2019. Jeg har ringet rundt denne datoen helt siden terminlisten ble klar rundt juletider, og nå skulle altså et døgn tilbakelegges på tur for å oppnå denne milepælen som for noen anses som en bragd og for andre kanskje mer et rop om hjelp.

Ranheim IL berget jo som kjent plassen meget komfortabelt i fjor. Jeg jeg veldig glad for at jeg giftet meg den helgen Strømsgodset møtte trønderne i fjor, og jeg er også glad for at de samlet nok poeng slik at jeg fikk en ny sjanse i år.

GodsetUnionen hadde med nød og neppe skrapet sammen nok folk til at det ble sendt buss. Nå hadde jeg selvsagt sikret meg med en biltur i bakhånd sammen med noen andre, men det gjorde ingenting at vi slapp å kjøre selv.

Jeg startet dagen i Moss. Klokka ringte kl. 5.00 for å minne meg på at jeg helst burde være ute av døra innen en halvtime. Det gikk sånn passe, og jeg la nå i vei retning Drammen med mine trofaste følgesvenner i form av en liten KIA og enda litt mindre termokopp. Min yngre bror skulle arve et IKEA-møbel av meg og derfor reiste jeg litt ekstra tidlig for å parkere hos mine foreldre på Landfalløya, slik at de kunne frakte det videre i løpet av dagen. Mamma var selvsagt oppe da jeg snek meg inn døra noen minutter før kl. 7.00, slik at jeg fikk vekslet noen ord med henne også før turen gikk til fots ned til bussterminalen i sentrum.

Derfra skulle bussen ha avgang kl. 7.30 og den var som vanlig også presis. Noen benyttet anledningen til å jekke dagens første pils, mens enkelte andre, undertegnede inkludert, tok livet med ro bak mørke solbriller de første minuttene.

Borteturer til Trondheim har jeg vært med på mange ganger tidligere. Det meste virket derfor som normalt da vi i 15.00-draget passerte et for anledningen folketomt Lerkendal Stadion, og sneglet oss frem til Three Lions som har blitt et fast stoppested. Etter litt mat og hygge der var det nesten litt rart at vi ikke returnerte til Trondheims storstue, men snarere vendte nesa mot bydelen Ranheim.

Anlegget som for tiden bærer navnet EXTRA Arena kom etter hvert til syne da vi rullet inn på parkeringsplassen. Anlegget er såpass åpent at vi kunne se flere av spillerne varme opp, med hovedtribunen som skal ta om lag 1 500 tilskuere som et flott bakteppe.

Etter at jeg hadde kjøpt billett til 180 kroner, fått et flott program (i norsk målestokk) med på kjøpet og knipset noen bilder utenfor, var jeg nå klar til å entre anlegget som gav meg medlemskap i klubben «vi som har sett favorittlaget vårt på alle banene i Eliteserien».

Vi entrer den eneste kortsiden med fasiliteter. Vi tok plass på et bortefelt som strekker som over kanskje halve kortsiden, bestående av et par betongtrinn og en skråning der de hadde lagt noe (sannsynligvis gammelt) kunstgress. Vi som hadde tatt turen fra Drammen denne gangen hadde mer enn nok plass å boltre oss på, men jeg kan bare se for meg tilstandene her når RBK kommer på besøk.

Ellers domineres anlegget av nevnte hovedtribune med tak over som vi nå hadde på høyre hånd. Anlegget er kledd i blå plastseter som matcher klubbens farger, og lengst vekk fra oss holdt supporterklubben «Forza Ranheim» til. Som en del av tribunen finnes det et slags kommunalt bygg rett bak. Jeg kunne hvert fall skimte «bibliotek» og andre virksomheter som hadde klistret navet sitt på tribuneveggene. På motsatt side er det satt opp noen provisoriske sittetribuner i samme blå farge. Bak disse er det reist en innendørshall av noen slag. En av vaktene skulle gjerne sett tribuner som var knyttet direkte til denne hallen, men han mente at kommunen hadde hatt det for travelt med å reise nevnte hall slik at de planene falt i grus. Bak motsatt mål finnes det ingen fasiliteter. Hele anlegget skal ha en kapasitet på 3 000 tilskuere. Samme vakt mente på 2 500, men kilder jeg finner på diverse nettsider sier 3 000. Wikipedia-artikkelen mener dessuten av 3 000 er minstekravet for å spille i Eliteserien.

Det var hvert fall bra med plass til de 1 766 tilskuerne som hadde tatt turen i dag. Hjemmelaget åpnet frisk og allerede etter åtte minutter lå ballen i målet av Godset-keeperen, men Michael Karlsen ble heldigvis avblåst for offside. Det skulle riktignok ikke gå mer enn ytterligere to minutter før samme Karlsen overlistet Viljar Myhra nok en gang, og denne gangen fant ikke dommertrioen noe å utsette på angrepet og dermed var 1-0 et faktum.

Strømsgodset spilte seg etter hvert til noen farligheter, og nærmest var Martin Rønning Ovenstad som smalt ballen i tverrligger og ut bak en sjanseløs Even Barli i Ranheim-buret. Mange som holder med Strømsgodset har vært kritiske til måten laget fremstår på for tiden, så det stilnet ikke akkurat kritikerne da Ola Hobber Nilsen blåste lagene til pause med 1-0 til trønderne.

2. omgang skulle ikke bli noe særlig bedre. Det var noen halvsjanser begge veier, men alt i alt er nok ikke dette en kamp som den nøytrale tilskuer kommer til å se i reprise for å si det på den måten. Når VG oppsummerer «til sammen holdt det til en fullt fortjent seier mot et tannløst og fantasiløst bortelag fra Drammen, som ikke var i nærheten av å skape en sjanse i andre omgang», er det kanskje litt strengt men muligens også nærmere sannheten en jeg liker å innrømme.

1-0 skulle uansett holde denne solfylte dagen i Trøndelag. På vei ut av stadion kom jeg for øvrig i prat med daglig leder i Godset som kunne bekrefte at hverken Kjetil Rekdal eller John Arne Riise er på vei inn portene på Marienlyst. Han kunne sikkert ikke bekreftet dette uansett hva tilfellet var, men nå som vi går i en tre uker lang pause blir det spennende å se hva som skjer bak kontordørene i Drammen.

Vi som ikke har gått lei av borteturer ennå tuslet slukøret tilbake til bussen, klare for de samme 55 milene i retur. Turen tilbake ble faktisk en minneverdig tur, for heldigvis reiser vi sammen med en gjeng som ikke går helt i kjelleren av at klubben ikke leverer helt etter forventningene. Rett før kl. 04.00 våknet jeg opp i Drammen, og inkludert rusleturen til Landfalløya og kjøreturen tilbake til Moss var jeg hjemme omtrent på slaget et døgn etter at jeg hadde dratt dagen før.

Bane nummer 16 av 16 i Eliteserien var et faktum, som også ble bane 39 (+ 2 uoffisielle) med Strømsgodsets A-lag som aktør. Nå venter et par dager der inntektsgivende arbeid står i fokus, før fruen og jeg tar en langhelg i Vilnius i Litauen. Og ja, det blir selvsagt en fotballkamp i republikken ved Østersjøens sørlige bredder også.

For flere bilder fra EXTRA Arena og andre turer, sjekk ut Instagram-profilen «paabortebane».