Haraløkka Kunstgress 1

På en ellers rolig onsdag kveld bestemte jeg meg for å overvære en kamp i OBOS-cup i Oslo.

OBOS-cup er en fin cup for groundhoppere som meg. Det gir ekstra motivasjon for å oppsøke nye baner når det er tellende kamper på programmet. Denne kvelden tok jeg turen til Bøler i Oslo for å se lokaloppgjøret Bøler IF v Rustad IL.

Begrepet «lokaloppgjør» kan ha en tendens til å bli noe utvannet når vi snakker om Oslo-fotballen, men dette oppgjøret forsvarte i aller høyeste grad det begrepet. Er man god for en liten halvtimes spasertur, kan man faktisk gå mellom disse to lagenes hjemmebaner. Denne gangen var det Bøler som skulle være vertskap, selv om det altså ikke hadde all verdens betydning for retningen på min kjøretur.

Jeg lot min trofaste KIA frakte meg fra mitt nye paradis på Kambo, og de 45 minuttene jeg trengte før jeg parkerte på Bøler, akkurat langt nok til å få med meg bomringen på 50 kroner i Oslo. Jeg lot ikke de pengene ødelegge humøret nå, og etter litt frem og tilbake fant jeg etter hvert også frem til banen og gjorde meg klar for kamp med kakao i termokoppen.

Dette var altså OBOS-cup gruppe 3, som totalt inneholdt fire lag: Gamle Oslo, Rustad, Bøler og Tveita. Gamle Oslo toppet gruppen med to serie, over henholdsvis Bøler og Tveita, som således delte jumboplassen. Dagens gjester, Rustad, gjorde krav på 2. plassen i gruppa uten å ha spilt en eneste kamp, fordi de hadde målforskjellen (0-0) til gode på de andre lagene. Jeg går ut ifra at to lag skal videre i denne cupen, uten at jeg har satt meg inn i akkurat det.

Det var en jevnspilt kamp 25 tilskuere (kanskje noen tilhørte lagene?) fikk servert i tussmørket på Bøler. Kampstart var så sent som kl. 20.00, så de var heller ikke varmere enn det måtte være, for å si det sånn. Vi passerte akkurat halvtimen spilt da Bøler-forsvaret rotet det litt til for seg selv og en Rustad-spiller som jeg ikke var i stand til å identifisere ga gjestene ledelsen.

Dette var breddefotball med stor B, og flere av spillerne stilte i treningsgenser som drakt, noen uten draktnummer, og det var også litt ymse fargevalg på underdeler samt trøyer under draktene med korte ermer. Slikt ser man stort sett mellom fingere på når vi er på dette nivået, og det er da heller ikke nødvendig å skape unødig bråk på dette, selv om det helt klart gir kampen et ekstra bredde-preg. Det gjør også kunstgressbanen som har markeringer i flere forskjellige farger for å vise hvor diverse linjer går når det bruker mindre banestørrelse. Fasiliteter foruten innbytterbenker er ikke-eksisterende på denne «tradisjonelle kjipe kunstgressbanen» som ikke er direkte uvanlig i Oslo og andre steder, dessverre.

0-2 skulle det også bli før pause, og det må sies å være kampen prestasjon. Øyvind Vintermyr (hvis draktnumrene stemmer, noe jeg er litt usikker på om var tilfelle for alle aktørene) ble spilt gjennom og på halvspretten smalt han ballen i motsatt kryss, utagbart for Bøler-keeperen. Med det kunne vi gå til pause, og mens spillere og dommere gikk i garderobene benyttet jeg anledningen til å varme meg litt i bilen.

2. omgang var et drøyt kvarter gammel da hjemmelaget kjempet seg tilbake på kampen med sin 1-2-scoring etter et hjørnespark. Det skulle riktignok ikke gå mer en tre minutters tid før Rustad økte til 1-3 etter en noe spesiell frisparksituasjon. Keeper dirigerte muren, og det benyttet Rustad-spilleren til å skyte et frispark i motsatt hjørne som riktignok ikke gikk i mål, men returen med ekspedert sikkert. I forkant av nevnte frispark hadde Bøler foretatt et spillerbytte, og på grunnlag av de voldsomme protestene fra Bøler-spillerne virket det som om dommeren ikke hadde blåst i gang spillet igjen. Om de hadde en god sak eller ei vet jeg ikke, men det ble uansett ikke kampavgjørende.

Det vet man jo selvsagt aldri, men Rustad fastsatte hvert fall resultatet til 1-4 på et lekent direkte frispark under muren. Bøler hadde bare noen minutter tidligere fått et spiller utvist grunnet det jeg antar var stygg munnbruk mot kamplederne. Det siste kvarteret gikk med til litt verbal drittslenging frem og tilbake mellom de lokale rivalene, og da dommeren blåste for siste gang var ikke jeg treg med å finne tilbake til bilen og returnere hjem.

For flere bilder fra Haraløkka Idrettsanlegg og andre turer, sjekk ut Instagram-profilen «paabortebane».