Arnestad Stadion

Kvalifiseringen til NM er i gang, og dermed er det også obligatoriske kamper på den norske fotballmenyen for 2019.

Etter å ha bidratt noe hjemme lot jeg fruen klare seg selv noen timer, mens jeg satte meg i bilen retning Asker. Heggedal IL og Re FK skulle i kveld gjøre opp om videre avansement i NM, og de skulle spille på hjemmebanen til Vollen UL i 4. divisjon. Selv om det var «feil» hjemmelag i aksjon lot jeg meg friste ut på en times kjøretur hver vei for å huke av en ny bane denne kvelden.

Med kaffe i koppen og Toto på anlegget gikk kjøreturen unna i en fei, og jeg kunne snart parkere utenfor anlegget som, jeg holdt på å si selvsagt, er tilknyttet en skole. Arnestad Stadion er en enkel affære og har naturligvis kunstgress som underlag. Det har jo blitt normen på dette nivået, og selv om jeg ikke har sjekket vil jeg tippe av Heggedal til vanlig spiller på naturgress siden de for anledningen søkte ly hos naboen.

Det var nok av snø i Asker, men jeg klarte da å navigere med frem til sidelinjen på motsatt side av der jeg ankom. Et klubbhus er tilknyttet anlegget, og det var nettopp dette bygget som ga anlegget et snev av karakter som skiller det fra andre kjipe kustgressanlegg på dette nivået. Det var nemlig bygd en trapp opp til taket av klubbhuset, hvor publikum var velkomne til å ta plass. Det hjelper stort å komme noen meter opp i høyden, men det var ikke akkurat måkt snø på taket for å si det pent. Det tok jeg med knusende ro, og undret i mitt stille sinn hvorfor ikke flere breddeklubber tenker i disse baner.

Det var hvert fall herfra jeg, sammen med en håndfull andre, fikk se at Vestfold-laget Re FK fikk en veldig dårlig start med baklengsmål etter både ett og tre minutter, slike at hjemmelaget hadde dette oppgjøret i sin hule hånd fra starten av.

Godset-podden hadde for øvrig akkurat kommet ut med ny episode, slik at jeg tillot meg å følge kampen med en propp i øret. Mens Godsets media-duo, Geir og Magne, gjorde oss kjent med nykommeren Martin Spelmann så jeg et Heggedal IL for fortsatte med å kjøre over sin motstander og satte således både 3-0 og 4-0 før det ble blåst til pause, og vi som fulgte kampen trakk inn i klubbhuset.

Der fikk vi servert gratis kaffe av en hyggelig klubbrepresentant og dette er jo på mange måter det vakre med breddefotballen. Mens lagene gjennomgikk taktikken for 2. omgang i rommene ved siden av tok jeg en tur innom VGD for å sjekke siste nytt fra øvrig norsk fotball, og straks var vi klare for en ny omgang ute i snøen.

Spenningen i oppgjøret var for så vidt borte, så jeg nøyer meg med å ta med at «hjemmelaget» ekspederte ytterligere to baller i mål før dommeren bestemte seg for at nok var nok. Noe spesielt var kanskje at det for anledningen var to spillere som noterte seg for hat-trick. Så er det jo den evige diskusjonen om et hat-trick er «ekte» hvis alle målene kommer i en omgang, eller etter hverandre, men det var hvert fall to urokråker på Heggedal som ødela kvelden for Re, som altså må prøve igjen neste år.

Verdt å nevne er at Tønsbergs Blad faktisk fulgte kampen med kamerateam, og det er jo artig at en lokalavis både tar seg bryet, og minst råd, til.

Heggedal IL fortsetter sin ferd mot Ullevaal, og det viste seg at jeg også skulle nærmere landslagsarenaen enn først planlagt. Oslofjordtunnelen var nemlig stengt for vedlikeholdsarbeid denne kvelden. Dermed måtte jeg pent finne meg i å kjøre via hovedstaten og spandere noen ekstra bomring-kroner på felleskassa, uten at jeg lot det ødelegge humøret på min ferd tilbake til mitt nye tilholdssted på Kambo i Moss kommune.

For flere bilder fra Arnestad Stadion og andre turer, sjekk ut Instagram-profilen «paabortebane».