Camp Nou (Spania)

Jeg hadde allerede en spansk kamp i beltet da jeg gjorde meg klar til kamp på selveste Camp Nou.

Jeg så ingen grunn til å forlate området rundt Camp Nou med bare tre timer igjen til kampstart, vel vitende om at det fort kunne dukke opp et sted mellom 70 000 og 100 000 mennesker i løpet av den tiden. I stedet valgte jeg å gå for en liten rusletur med et spisested som foretrukket endestasjon. Av respekt for kokkefaget får jeg kalle middagen «entrecôte» med hermetegn, for selv om både salat og pommes frites holdt mål, kan ikke kjøttstykket forsvaret en slik tittel.

Middagen ble uansett fortært på plassen som nesten kunne minne om en slags kebabsjappe med bar, og med et par timer igjen til kampstart returnerte jeg til stadionområdet. Der lette jeg forgjeves etter et kampprogram, før jeg kom meg inn gjennom portene og til plassen min bak en ene målet, rett foran den mest hardbarka Barca-fansen.

Vi hadde betalt mer enn vi var stolte av for plassen til denne kampen. Turen i seg selv ble jo også en opplevelse, så vi tenkte at €99 + €2,50 i gebyr for å bestille billetter på egenhånd på nettet fikk gå for denne gangen. Til prisen som tilsvarer i underkant en norsk 1 000-lapp synes jeg det var like greit å være innenfor portene en god time før det skulle starte.

Camp Nou er et ekstremt stort og imponerende fotballstadion, med en kapasitet på hele 96 354, ifølge appen Groundhopper. Det gjør det til det største anlegget undertegnede har besøkt, hårfint foran Wembley i London. Det er ikke noe særlig til tak over tribuneseksjonene, bare en liten del på den ene langsiden. Det er opptil flere etasjer med tribuner og også her, som på Mini Estadi, er tribunene formet som en slags oval form rundt banen, slik at hele anlegget blir bygd inn. Også her er det naturgress som gjelder. Vi hadde gode plasser bak det ene målet, med en godt spredt supportgjeng, som egentlig ikke lagde all verden av liv gjennom kampen.

Vi skulle nå være vitne til siste gruppespillkamp i årets utgave av Champions League. Barcelona var allerede videre, mens Tottenham måtte matche resultatet til italienske Inter, som skulle spille hjemme mot nederlandske PSV, for å sikre avansement. Målforskjell har ingenting å si her, da UEFA prioriterer såkalte innbyrdes oppgjør.

Barcelona åpnet kampen sterkt og allerede etter syv minutter sendte Ousmane Dembélé vertene i front, etter å ha sendt stopperne til Tottenham på en klassisk tur ut i pølsebua. Resten av omgangen inneholdt sjanser til begge lag og det kunne gjerne vært flere mål da lagene gikk til pause. Hva som opptok Barcelona-fansen i størst grad vet jeg ikke, men det virket som både kampen for at Catalonia skal få fullstendig uavhengighet fra Spania og at gullgutten Lionel Messi måtte bli byttet inn så fort som mulig var vel så viktig som selve kampen.

Pausen ble benyttet til å prate om kampen med reisefølget og skaffe seg noen forfriskninger i kiosken. Da kampen var i gang igjen fortsatte en jevnspilt og artig fotballkamp som jeg nøt fra start til slutt. PSV ledet samtidig i Italia, så egentlig var alle brukbare fornøyde helt til Inter utliknet i det 73. minutt. Da måtte Tottenham plutselig score for å gå videre på bekostning av italienerne. Selv om publikum til slutt fikk oppfylt sitt ønske om å se Messi i aksjon, produserte engelskmennene flere store sjanser. Fem minutter før slutt fikk de også sin uttelling da Lucas Moura smalt ballen i nettet til full jubel fra de tilreisende som hadde fått tildelt plasser så høyt oppe i en hjørne av stadion som mulig.

1-1 skulle holde helt inn i begge kampene, og dermed skal begge kveldens aktører spille i UEFAs gjeveste klubbturnering også etter nyttår. Vi ble stående igjen og skravle litt før vi etter hvert fant veien ut i gatene for å få i oss en matbit før hotellet ventet.

Dagen etter benyttet jeg alene i Barcelona, da resten av følget skulle med et tidligere fly enn meg etter felles frokost. Da var det min tur til å rusle rundt i sentrum av byen, før jeg selvsagt ikke klarte å dy meg og tok en tur rundt anlegget til RCD Espanyol de Barcelona, som også spiller på øverste nivå i Spania.

Utover dagen bar det hjem for noen dager med jobb før julefreden senker seg, og da går turen til London for mer fotball i romjula. Jeg skal også rekke en kamp eller to i Praha i februar, før Strømsgodset og Eliteserien starter opp igjen i slutten av mars, som fremdeles før min største oppmerksomhet innenfor fotballens verden.

For flere bilder fra Barcelona, sjekk ut Instagram-kontoen «paabortebane».