Enskede Idrottsplats (Sverige)

Jeg er ganske trygg på at dette er noe av det mer sære jeg har sett av kamper i fotballens verden.

Jeg skulle denne uken på en tre dager lang jobbreise til den svenske hovedstaden. Jeg hadde med noen trivelige kolleger, og vi brukte tiden vi hadde godt. Utover kvelden derimot, hadde jeg planer om å utforske Stockholm på en måte som bare en groundhopper kan.

Det så lenge mørkt ut hva gjaldt kamp denne midtuken, og da jeg satte meg på maskinen til Norwegian var jeg overbevist om at jeg måtte ta til takke med Champions League på et lokalt vannhull begge kveldene vi skulle være borte. Det er ikke så ofte jeg er på denne siden av Sverige så jeg gav meg ikke med det første, og klarte til slutt å grave frem en kamp i noe som het Stockholm Cup 2018/2019 B.

Den første kvelden tok jeg til takke med å se Cristiano Ronaldos retur til Old Trafford på Far & Son, mens jeg kvelden etter lot en drosje frakte meg ut til Enskede IP, eller Idrottsplats som forkortelsen står for.

Denne Stockholm Cup B indikerer pulje B som inneholder lag fra 4. – 7. divisjon, og når det attpåtil var to lag fra 7. divisjon som skulle måle krefter kan man selv tenke seg hva jeg nå hadde begitt meg ut på. Gjorde man det riktig skarpt i denne turneringen kunne man også kvalifisere seg til den svenske cupen i 2020, men det er sikkert de færreste av denne bloggens lesere som har interesse av å lese om akkurat det i detalj. Dagens kamp var for øvrig 32-delsfinale i denne B-puljen.

Etter en bedre middag på jobbens regning kom jeg dessverre for sent til kampstart, men jeg tok meg nå uansett inn på anlegget som var overraskende stort. Det var selvsagt ikke inngangspenger til denne bataljen, så jeg benyttet samtidig anledningen til å sjekke ut hovedbanen som dessverre ikke skulle tas i bruk denne kvelden. Den er for øvrig smykket med en fin hovedtribune langs den ene langsiden, som appen Groundhopper allerede hadde avslørt, så jeg håpet i det lengste at kampen skulle avholdes her.

Det skulle den altså ikke, for dommeren hadde allerede blåst i gang på kunstgressbanen (sjokk) ved siden av hovedbanen. Denne er inngjerdet på en måte som kan minne om at spillerne er personer de ikke ønsker å slippe fri i Stockholms gater, men det var nok bare for å ikke miste ballen i tide og utide. I samme «fengsel» er det også en 7-er bane med plastikk som underlag, og det var således oppmerkinger i både gult, rødt og blått, i tillegg til de mer tradisjonelle hvite stripene, slik at man ikke skulle være i tvil om at dette var vaskeekte breddefotball. Annet en laglederbenker, en del ekstra mål og tak over hode til de som skal skifte og dusje er fasiliteter et fremmedord til denne kunstgressbanen, selv om hovedbanen som for anledningen lå mørklagt som sagt hadde litt mer severdigheter å by på.

Det tyder på at det er flere lag som bruker denne idrottsplatsen, for jeg fant flere lag under navnet Enskede med forskjellige forkortelser før eller etter stedsnavnet, så dagens hjemmelag Enskede FF var ei heller det beste laget som brukte denne plassen som hjemmearena. Det er vanskelig å være kresen når man er såpass langt hjemmefra, så jeg lot Stockholm Cup være mer enn nok til å forsvare banebesøk nummer 13 i nabolandet.

De hvitkledde vertene gikk rett i strupen på Bollmora IKF i blått, og med både avslutter og keeperspill «så der» ble det hvert fall en underholdende og målrik kamp, med hele 3-1 til pause. Det var ikke stort å finne på i denne pausen, annet enn å tømme blæra i en busk samtidig som å fundere kort over valg av hobby her i livet. Lagene kom hvert fall ut på banen igjen, og jeg gidder ikke å legge mer ut om denne kampen annet enn at vertskapet fremdeles var skarpest etter hvilen og kunne til slutt dra i land et trygt avansement med 5-2 som sluttresultat. Jeg fant til å begynne med bare lagoppstillinger uten draktnummer, så jeg hadde ingen forutsetninger for å notere meg målscorere i denne kampen. Etter kampen har jeg omsider funnet draktnummer på det ene laget, men det får bare være.

Å få en drosje til å skysse meg ut til denne plassen var ikke noe problem, men tilbake igjen skulle vise seg å bli mer spenstig. Jeg trasket gatelangs i håp om å finne en forbipasserende, og på forsøk fire var det omsider en som stoppet og kunne svippe meg tilbake til sivilisasjonen. Der rakk jeg til og med å se de siste minuttene av kvelden hovedkamp i Champions League før jeg til slutt fant tilbake til hotellrommet og senga, én bane rikere.

I løpet av turen har jeg også tatt en kikk på Stockholms Stadion og Hammarby IP. For bilder fra disse anleggene, sjekk ut Instagram-kontoen «paabortebane».