Marienlyst Kunstgress (Drammen)

«I alle år» har jeg tråkket forbi denne kunstgressbanen, vegg i vegg med Marienlyst Stadion. Det var sannelig på tide å avlegge den et formelt besøk.

Jeg har fulgt ivrig med på fotballaget Strømsgodset så lenge jeg kan huske. Siden farfar tok meg med på min første kamp på Marienlyst i 2001-sesongen har mye skjedd på dette området. Jeg husker ikke når denne kunstgressbanen jeg skulle besøke i dag sto klar, men jeg synes jeg har gått forbi den i mangfoldige sesonger allerede på min ferd til Godset-kamper på Marienlyst Stadion.

Denne kvelden var det derimot duket for 6. divisjonskamp mellom Skiold, som har sine lokaler på Marienlyst Stadion, og DRIM, som er fotballaget til Drammen Indremisjon.

For de som har lest mitt forrige innlegg vet at jeg kom rett fra kamp på Lier Stadion. Jeg tok plass ved banen noen minutter etter at dommeren hadde blåst i gang oppgjøret. Marienlyst Kunstgressbane er en stor kunstgressbane, større enn en 11-er-bane, med høye gjerder rundt. Bak begge målene som tilhører 11-er-banen er det hengt opp nett som stopper skudd som går utenfor mål, og bak de igjen er det nok av plass å boltre seg på for de som ønsker å spille fotball. Bak begge mål er det kunstgress og flere mål, i en banestørrelse jeg anslo til å være omtrent en 7-er-bane. Ved den ene langsiden er utsiden av Marienlyst Stadion, et bygg som brukes til garderobeanlegg for lagene, og har en kiosk eller to som ingen hadde tatt seg bryet med å åpne til denne kampen. Det er også noen små tribuner inntil stadionet som jeg vet hvert fall er i bruk på vinterstid da Strømsgodsets bandylag spiller sine hjemmekamper her. Også til denne kampen hadde en og annen interessert tatt plass her. Jeg valgte å flytte meg over på andre langside, hvor det er satt opp et par små provisoriske tribunen på utsiden av inngjerdingen til banen. Med ryggen mot Drammensbadet og nesa mot banen rakk jeg å se hjemmelaget utligne på et vakkert angrep etter at gjestene allerede hadde satt inn kampens første mål.

På slike kamper er det ikke uvanlig å se kjente fjes, men det pleier nå ikke å være bekjente på begge lag i samme kamp. Å si at jeg kjenner begge er å ta i, men det holdt da til en kort samtale med han ene og et anerkjennende nikk til han andre mens de løp rundt på kunstgresset. På 1-1 i målprotokollen og et par av gutta i dommerens bok for overdreven munnbruk sa lagene og dommer seg fornøyd med de første 45 minuttene og trakk inn i en varm garderobe mens tilskuerne sto igjen i kveldskulda.

I 2. omgang var gjestene det klart beste laget, og Skiold-spillerne så mer og mer slitne ut. 2. omgang var bare fem minutter gammel da gjestene var tilbake i ledelsen, og ledelsen ble sikret ytterligere to minutter senere etter et angrep som forsvarer en plass i en bok som tar for seg effektiv angrepsfotball.

På dette nivået kan man bytte så mange spillere man måtte ønske, en regel flere av spillerne så ut til å sette pris på. Noe slitne spillere bar nå også resten av kampen preg av. Det mest spennende skjedde idet kampen gitt inn i overtiden, da en DRIM-spiller ble sendt alene gjennom med keeper, rundet sisteskansen, og ble felt en liten meter utenfor straffefeltet. Jeg vende nesa mot mobiltelefonen for å notere meg rødt kort på keeper, men da jeg tittet opp for se frisparket, synes jeg keeper så nokså lik ut fra tidligere. Etter en rask opptelling viste det seg at det fremdeles var 11 Skiold-spillere på banen og keeperen hadde sluppet unne med gult kort.

Det var riktignok en forsvarspilleren i nærheten av spilleren som ble felt, og jeg kan ikke huske å ha hørt voldsomme protester, så jeg skal ikke være bastant på at det var rødt kort, selv om jeg altså noterte meg et rødt kort uten at jeg sjekket om dommeren var enig først.

Store forskjellen for denne kampen gjorde det uansett ikke, for dommeren blåste av kampen like etter at DRIM hadde smelt påfølgende frispark godt over mål og jeg tuslet fornøyd tilbake i bilen eller et dobbel i Lier og Drammen.