Rygge Stadion

Omsider var det klart for offisielle norske fotballkamper igjen. Jeg starter året med OBOS-cup i Østfold.

Når Rygge IL får besøk av et annet lag fra kommunen, da kan vi skrive lokaloppgjør med stor forbokstav. Ekholt BK møtte opp i god tro på å kunne gi sin kommunekollega kamp om avansement i årets utgave av OBOS-cup. Denne cupen er for lag som ikke kan kvalifisere seg til det ordinære NM, og er begrenset til fylkets grenser, hvert fall i Østfolds tilfelle.

Rygge Kunstgress er omtrent like sjarmerende og spennende som er høres ut. I det minste kunne de by på en slags tribune av tre og et klubbhus med kiosk. Det er faktisk ikke så ille når man kommer ned i norsk 5.-6. divisjon.

Noen lokale hadde møtt opp for å følge oppgjøret. Da undertegnede entret kiosken i håp om å kunne bytte noen kroner mot en kopp kaffe, ble jeg spurt om jeg var fra Ekholt da ingen dro kjensel på meg. Jeg hører selv hvor lite overbevisende det kan høres ut når jeg svarer: «Neida, jeg skal bare huke av banen på lista mi.» Kaffe fikk jeg, og med på kjøpet et noe spørrende blikk, som jeg merket fulgte meg da jeg snudde ryggen til og gikk ut døra for å følge oppgjøret utendørs.

Rygge IL åpnet godt. Da vi passerte halvtimen spilt la hjemmelaget på til en 2-0-ledelse som virket nokså trygg. En utligning fra Ekholt fem minutter før pause, ga forhåpninger om en spennende omgang etter hvilen. Et nydelig langskudd, som mitt øyemål beregnet til om lag 20 meter ble smelt inn bak Rygges sisteskanse. Den spenningen trengte de som fulgte oppgjøret i den kalde vinden som blåste over Rygge Kunstgress denne kvelden.

Jeg trakk inn i klubbhuset igjen, uten å vite hva som ventet meg etter forrige besøk. Jeg ble sittende og prate med noen lokale interesserte såpass lenge, at omgang nummer to ble fulgt med panoramautsikt fra klubbhuset. Fotballsupporteren i meg skammet seg over å se live fotball innendørs, men for selskapets skyld bet jeg skammen i meg og ble værende.

Den nærmer seg slutten av kampen og stillingen var fremdeles 2-1 til vertene. Med ni minutter igjen ble bortelaget tildelt et straffespark som jeg ikke tørr å bedømme om var rett eller galt fra min vinkel. Straffesparket ble blåst over mål og inn i tussmørket mellom kortsiden av banen og bebyggelsen som fulgte noen hundre meter unna.

Det var under dette straffesparket praten om ekstraomganger begynte å bli aktuell. Noen trodde de var vitne til en treningskamp. De som visste at det faktisk ble spilt en cup utpå kunstgresset antok, i likhet med undertegnede, at ekstraomganger og en eventuell straffesparkkonkurranse var veien å gå om det skulle stå likt etter 90 minutter.

Etter straffebomben kunne diskusjonen se ut til å være forgjeves, men Ekholt ga seg ikke så lett denne kvelden. Klokka passerte 90 minutter, men bortelaget skulle få sin utligning helt på tampen. Da var det bare å vente i spenning på hva dommeren kom frem til, hva gjaldt spilleforlengelse. Det eneste som var sikkert var av kveldens TV-kamp fra Champions League ville gå uten meg foran skjermen, noe jeg for øvrig ikke tok veldig tungt.

Det ende til slutt med klassiske ekstraomganger, det vil si 2×15 minutter. Ikke ofte en er vitne til det i Norge, så det var interessant å se hvordan spillerne taklet en halvtime ekstra fotball. Noen kramper måtte det bare bli, men Rygge så ut til å være det best trente laget av de to. Lagene scorte et mål hver i første ekstraomgang, men i andre ekstraomgang var hjemmelaget sterkest og scoret seiersmålet da klokka passerte 118 spilte minutter. 4-3 endte det på Rygge Kunstgress, og hjemmelaget avanserer med det i årets utgave av OBOS-cup.