Frogn Kunstgress

Drøbak/Frogn spiller til daglig på Seiersten Stadion. Dette anlegget er for tiden stengt, grunnet reparasjonsarbeid. I den anledning spilte DFI sin siste hjemmekamp for sesongen på Frogn Kunstgress. Den muligheten kunne jeg ikke la gå fra meg.

Det var den lokale groundhopperen Anders Johansen, mannen bak bloggen Vikinghopper, som jeg for øvrig anbefaler på det varmeste, som tipset meg om den nye kamparenaen. Etter en rask titt i kalenderen, fant jeg plass til kamp mellom lørdagens mange gjøremål. Det er lenge mellom hver gang det arrangeres A-lagskamp på Frogn Kunstgress, så denne kampen måtte jeg bare få med meg.

Drøbak/Frogn ville med seier i denne kampen berge plassen i 3. divisjon. Riktignok lå de på en solid 5. plass før oppgjøret, men grunnet endringer i seriesystemet fra neste år var de ennå ikke sikret. Oslojuvelene lå nedre halvdel av tabellen og var allerede fortapt.

Drøbak/Frogn skal ha skryt for å ta seg bryet med å trykke så vel kampbilletter som kampprogram til sine hjemmekamper. Kampprogram tilhører dessverre sjeldenhetene i norsk fotball, selv i Tippeligaen. Det gledet mitt fotball-hjerte der jeg sto med et rykende ferskt eksemplar av kveldens kampprogram med lagoppstillinger og trenerens tanker om kampen i hånd.

Mannen bak groundhopperbloggen Vikinghopper dukket opp noen minutter før kamp. Praten gikk i ett gjennom hele kampen, og jeg var stort sett mer interessert i å høre om hans mange turer til Storbritannia enn selve kampen. Jeg fikk med meg at hjemmelaget styrte store deler av 1. omgang. De hadde riktignok mer å spille for enn gjestene fra hovedstaden. DBI gikk til pause med en 1-0-ledelse, uten at jeg fikk med meg hele angrepet som førte til ledelsen.

I pausen gikk jeg for å kjøpe min obligatoriske kaffekopp som fikk godkjent karakter av min kresne kaffe-gane. Jeg benyttet også anledningen til å ta noen flere bilder av anlegget, eller banen da, mens spillerne tok pausepraten ved sine respektive innbytterbenker.

Frogn Kunstgressbane er et kjedelig anlegg, bestående av en kunstgressbane med hard standing rundt banen. I den grad noe var spennende må det være omgivelsene rundt banen med fjell og skog.

Dommeren blåste i gang 2. omgang og vi tok plass for de siste 45 minuttene. Vi mimret videre om både tidligere besøkte baner og turer til balløya. Denne omgangen spilte hjemmelaget mot oss, der vi sto på en høyde på fjellet bak det ene hjørneflagget. Det bidro til at jeg i denne omgangen fikk med meg både 2-0 og 3-0, som også ble sluttresultatet.

Etter kampen fikk jeg til og med en personlig omvisning ved Seiersten Stadion, en bane jeg må avvente besøk til neste sesong. Det kan være like greit, all den anleggstrafikken som dominerer anlegget nå. Jeg skysset mitt nye bekjentskap nesten helt hjem, før jeg selv satte nesa tilbake til Østfold og Fredrikstad.