Bjørkelangen Kunstgress

Det var klart for å fullføre enda en ny liga.

Denne mandagskvelden hadde jeg egentlig ikke planer om å dra på breddekamp. Etter jobb luftet fruen ideen om å besøke sin bror, som bor i nabogata vår. Videre da foreslo jeg at hun og poden kunne jo besøke han, og at jeg kunne unne meg en utflukt siden det var såpass tett på legging av minstemann. Som sagt så gjort, og siden jeg både ser min svoger ofte og har en veldig god tone med han duret jeg av gårde med god samvittighet.

Vi låner fremdeles bil av mine svigerforeldre, og det var denne jeg nå skulle ta med meg helt til Bjørkelangen Kunstgress i Aurskog-Høland kommune i det som var Akershus fylke i gamledager. Fotballkretsen har heldigvis fått beholde navnet sitt, og det var i denne avdeling jeg nå skulle se serieleder Aurskog-Høland FK mot et Eidsvold IF som halset seks poeng bak på en fjerdeplass. Et skikkelig toppoppgjør i emning der altså, som i tillegg skulle sørge for at jeg nå har besøkt alle banene i 4. divisjon, Akershus.

Jeg måtte sette av halvannen time bak rattet for å komme frem til kveldens kamparena, men det går fint med både kaffekopp og podkaster. Ganske tett på avspark parkerte jeg utenfor anlegget og byttet der gladelig 50 riksdaler mot entre til min bane nummer 386 på listen. Med på kjøpet fikk jeg også en firesiders blekke med troppen til hjemmelaget, tabell og en haug med reklameannonser. Godkjent på dette nivået, og jeg kan jo bare håpe at noen i andre breddeklubber leser dette og tar etter.

Bjørkelangen Kunstgress er utsmykket med en romslig tretribune på den ene langsiden. Jeg var det overraskende fullt for anledningen, og jeg talte meg etter hvert frem til rundt 200 skuelystne til dette oppgjøret. I tussmørket bak tribunen litt «selvsagt» en strøken gressbane som ikke blir brukt til kamper som denne, men da jeg tidligere ble litt gretten på slikt har vel likegylidigheten tatt litt overhånd. Selv om det selvsagt er trist at gressbanene ikke blir brukt. En tribune som vender mot denne banen er det også mulig å benytte øverste trinn av til å se kamp på dagens kamparenafra, før øvrig.

Et skikkelig klubbhus er også på plass, og her huser de det som må være blant breddefotballens mest imponerende kiosker, for ikke å si kafeer. For å foregripe litt endte jeg med kakao og toast i pausen, og utvalget utover det er for bredt til å nevnes her. Anlegget imponerte, så gjensto det bare å se om hjemmelaget kunne følge opp og forsvare sin serieledelse en runde til. Det var et tett, gjevt og til dels småampert oppgjør jeg ble vitne til. Slik skal det være i toppoppgjør, og som også folk rundt med nevnte har det blitt bra nivå på 4. divisjon, eller nivå 5 om du vil.

I det 30. minutt sendte Eirik Holm Olsen hjemmelaget til føringen til både jubel og bluss(!) fra tribunen. Det sto seg til pause og da bar det av sted til nevnte kafeteria, som jeg til slutt har landet på å kalle det. På vei ut til 2. omgang kjente jeg for alvor at høsten har meldt sin ankomst, og at det er på tide å finne frem jakka fremfor å bare trekke en ekstra genser over hodet som ikke nødvendigvis er like vindtett.

Jeg lot ikke litt småhutring ødelegge for denne kvelden. 2. omgang holdt like godt nivå som den 1., og spenningen holdt da hvert fall til Jørgen Kolstad doblet hjemmelagets ledelse i det 75. minutt. Flere mål ble det ikke, og dermed kan hjemmelaget fremdeles sikre opprykk til 3. divisjon. Og med tanke på at det er Ull/Kisa 2 som jager nærmest, er det liten tvil om hvor mine sympatier ligger i den kampen, selv om Rælingen FK på 3. plass heller ikke skal avskrives helt ennå.

Med det kunne jeg finne tilbake til bilen, sette på varmluft og la en god podkast holde meg med selskap tilbake til Moss. Etter litt om og men fikk jeg til slutt levert pakke på en lokal PostNord-levering som jeg hadde lovet min vakre kone, så da slapp jeg til og med å sove i hundehuset når jeg omsider kom hjem etter en nydelig tur.

For flere bilder fra Bjørkelangen Kunstgress og andre turer, sjekk ut Instagram- og X-profilen @paabortebane.