Bjørnegård Kunstgress

Oslo-kretsen var destinasjon igjen, men for en gangs skyld skulle jeg geografisk ut av hovedstaden.

Man kan jo begynne å lure om det er fantasien som spilte meg et puss, men jeg skulle altså huke av min 9. nye bane på rad hvis fellesnevner er tilhørighet til Oslo-kretsen. Denne søndagskvelden skulle jeg riktignok våge meg ut til Bærum, men IL Jardar og Wam-Kam FK 2 skulle gjøre opp om poeng i 8. divisjon, avdeling 1, Oslo.

Dette var slutten på en helg der min kone hadde vært bortreist på tur. Jeg hadde således vært alene med poden de siste dagene. Jeg mistenkte at fruen vil komme hjem utover kvelden, men da hun meldte sin ankomst tidlig ettermiddag saumfarte jeg terminlistene i håp om å lure meg til en utflukt på kvelden. Og nettopp det er jo for ordens skyld hovedgrunnen til at jeg er mye i Oslo for tiden, for da rekker jeg både kveldsstell hjemme og sent avspark.

Det fikk jeg grønt lys for, og etter min faste kaffe-stopp på Shell Storebaug bar det av gårde til Bærum og nærmere bestemt Bjørnegård Kunstgress. IL Jardar hører til på et anlegg som på ingen måte gjør seg bort, nivået tatt i betraktning. Bak det ene målet er det et høyreist klubbhus som jeg vil tro idrettslaget nyter godt av. Selv om det var fotballen som trakk meg til stedet i kveld, er det mange andre måter enn fotball å holde formen ved like på i denne klubben. Ved nevnte bygning var det også åpen kiosk for anledningen, der jeg måtte ty til et par wienerpølser for å døyve rumlingen i magen. Kunstgressbanen er utstyrt med to hjemmesnekra tretribuner langs den ene sidelinjen. På motsatt langside er lagleder- og innbytterbenkene.

Når sant skal sies er nivå 9 så som så hva gjelder kvalitet, men både jeg og de syv andre skuelystne som jeg telte meg frem til koste oss med det vi fikk servert. Det skulle ikke bli noen målscorere på Bjørnegård Kunstgress denne kvelden, men til gjengjeld sikret Rohit Jang varmt vann i dusjen da han fikk rødt kort i det 85. spilleminutt. Noe så sjeldent som en målløs kamp i bredden der altså. I den anledning er det faktisk blitt meg fortalt at enkelte banehoppere ikke teller banen dersom det ender målløst, men dem om det, som det heter. Jeg førte uansett banen opp på min liste som nummer 382 i rekken med den beste samvittighet, og med det var det bilturen og en fast kaffe-stopp på Shell Mortensrud som gjensto før det var på tide å ta kvelden.

For flere bilder fra Bjørnegård Kunstgress og andre turer, sjekk ut Instagram- og X-profilen @paabortebane.