Lilleküla Staadion (Estland)

Sommerferien gikk videre til Estland, og dermed et nytt land for min del.

Jeg hadde tatt med min lille familie på en tidlig sommerferie i år, og allerede før kalenderen viste 1. juli var vi godt i gang i Sverige. Der hadde jeg fått lurt til meg en kamp, og siden den gang hadde vi forflyttet oss til Estlands hovedstad, Tallinn, ved hjelp av bilferje fra Tallinns svenske hovedstadskollega, Stockholm.

Min vakre kone hadde besøkt Tallinn før, men Estland ble et nytt bekjentskap for både meg og arvingen vår, selv om jeg ikke legger så veldig mye vekt på slik før jeg får sett en fotballkamp i landet. Denne bloggen tar jo mål av seg å dele noen ord om nettopp den slags, så i denne anledningen hopper jeg bukk over vårt første halvannet døgn i byen.

Før turen hadde jeg allerede loppet reisekassa vår for 10 €, tilsvarende en drøy norsk 100-lapp, for å sikre to seter til et vaskeekte byderby i form av FCI Levadia Tallinn v FC Flora Tallinn. Noe original bestilling må det være lov å si at det var. På nettsiden jeg brukte var det nemlig fritt frem for alle å løse billett, og arrangøren nøyde seg med å oppfordre hjemme- og bortefans til å benytte seg av henholdsvis inngang A og B. Så selv om vi skulle se et byderby mellom to storlag i estisk fotball, var jeg også innforstått med at vi ikke skulle se Old Firm, for å si det sånn.

Min banehopper-kompis Anders Johansen, som jeg for øvrig var på en nydelig tur til Sveits, Italia og San Marino med tidligere i år, hadde også tatt turen til den estiske hovedstaden denne dagen. Vi var ikke i samme reisefølge denne gangen, men etter at vi hadde booket vår reise fikk jeg nyss i at han hadde booket seg en rundtur til Finland, Estland og Latvia også. Så da endte vi også opp på samme kamp, ikke bare her men også i Riga to dager senere.

Anders er alltid trivelig å se fotball med, så det var ikke noe nedtur å se hans blide åsyn utenfor stadion. Etter at vi hadde parkert barnevognen kunne vi sammen entre stadionet som er landets største. Jeg finner noe forskjellige tall på tilskuerkapasitet, men la nå oss for enkelhets skyld si at den er på rundt 10 000. Dagers aktører deler denne hjemmebanen, og Lilleküla Staadion, som jeg standhaftig velger å kalle den til tross for et moderne sponsornavn, er også landslagets hjemmebane. 

Lilleküla Staadion er et stadion som er bygd med lukkede hjørner. Stadionet er det vi kaller «all seater» på godt norsk. Hjørnene kunne hatt plass til flere sitteplasser om de ønsket, men all den tid 3510 personer løste billett til kveldens batalje og det etter sigende skal være publikumsrekord(!) i toppdivisjonen, har de vel nok seter å gå på. Sitteplassene er stort sett kledd i fargen grønn, men det finnes også noen av det hvite slaget. Utover dette fremstår stadionet som moderne og funksjonelt, og tribunene er for ordens skyld bygget i to etasjer på alle fire sider.

Dette var altså min debut i estisk fotball, og således det 28. i rekken av land jeg har sett fotball i. Vi fant plass i det ene hjørnet, hvor poden fritt kunne bevege litt på bena uten at vi måtte bekymre oss for at han skulle ramle ned trapper og den slags. Anders slo seg også ned med oss i 1. omgang, og vi rakk da som vanlig å la praten gå over alle hauger mens vi så på kamp. Jeg unnet meg også en bilderunde før pause, og utover det måtte jeg også bidra litt som pappa for en liten tass.

Jeg synes det var en spennende og flott fotballkamp vi ble vitne til i det estiske solværet, og på et stadion det var trivelig å se kamp på. 0-0 vil alltid stå igjen som sluttresultatet, og da er det jo fristende å sitere den ikke så veldig fotballinteresserte karakteren Ulf fra Karl og co. som leverte følgende gullkort i sin tid: «Jeg tror jammen det var 0-0 til pause og».  

Med det sa jeg meg fornøyd med dagens fangst. Utenfor anlegget kunne jeg ta et foreløpig farvel til Anders, vel vitende om at vi ville sees igjen i Riga om et par dager. Resten av vårt opphold i Tallinn sto til 20 i stil, som de sier på hoppspråket. Videre benyttet vi oss av privatbil til Latvia og Riga, som for øvrig også ville bli et nytt bekjentskap for undertegnende, men mer om det siden.

For flere bilder fra Lilleküla Staadion og andre turer, sjekk ut Instagram- og X-profilen «paabortebane».