Torsbovallen (Sverige)

Første del av dagen gikk til å komme oss hjem, andre halvdel til breddekamp i Sverige.

Jeg hadde sammen med min lille familie brukt store deler av denne mandagen på å karre oss hjem fra en helgetur til Wien og Bratislava. For å få litt ekstra utbytte av helgen hadde vi tatt oss fri/permisjon på mandag, og kom oss omsider inn døra hjemme utpå ettermiddagen en gang. Min kone har en lei tendens til å bli nokså rastløs etter en slik tur, og akkurat denne kvelden skulle det gå i min fordel.

Hun hadde nemlig ringt sin mor i håp om å få selskap, og da de ble enige om å møtes hjemme hos oss så jeg mitt snitt til å skygge banen. Nå har ikke jeg nødvendigvis et behov for å rømme åstedet så fort svigermor melder sin ankomst, snarere tvert imot, men når fruen har eksterne forsterkninger til legging av sønnen vår og jeg får tilbud om å ta kvelden alene, slår jeg stort sett til.

Jeg kjente at jeg hadde en lang helg i bagasjen, men som den halvseriøse banehopperen jeg er, kunne jeg ikke la muligheten glippe. På en ellers skral meny av nye baner sto til slutt valget mellom Notodden Stadion (med reservelag som vertskap) eller Trollhättans BoIS på deres flotte Torsbovallen i Sverige. At valget falt på sistnevnte at jeg ikke angrer på i etterkant, og jeg har vel også ymtet frempå tidligere i denne sammenhengen at svensk breddefotball og den stadioner og ramme rundt kampene har en tendens til å overgå gjennomsnittet her i Norge.

Med det hadde jeg fire timer i bil som avslutning på dagen. De to første gikk veldig fint med kaffeavtale på Shell, gode podkaster og rett og slett litt eget selskap. Jeg kom frem til Torsbovallen noen minutter før avspark, og ble der møtt med et skilt over et gammelt og stengt inngangsparti som bar anleggets navn. I enden av parkeringsplassen var dagens inngang, og der kunne jeg betale meg inn med det jeg mener å huske var 60 svenske riksdaler.

På kortsiden nærmest inngangen er det klubbhus, kafeteria (som de kaller det), benker og bord på toppen av en for anledningen solfylt gressvoll. Anlegg domineres ellers av tretribunen på den ene langsiden. Den er plassert sentralt, var romslig med plass til alle som ville sitte, har tak over og en kommentatorboks i midten. Bakerst er det også en platting hvor slike som meg kan stå under kamp, uten å være til sjenanse. Rett og slett et flott anlegg å se fotball på, og som på toppen av alt har påspandert skikkelig gress.

Denne kvelden var det deilig å bare nyte livet i skyggen med en Fanta Lemon, mimre tilbake til en flott tur og la hodet slappe av og hvile øya på en fotballkamp. Jeg har en jobb som innebærer at telefonen kan ringe et par ganger på kvelden, så jeg tok meg bryet med å svare på noen slike i pausen og brukte resten av kampen på å nyte tilværelsen. Kampen går inn i historiebøkene med 1-1 og det som gjerne blir kalt poengdeling på folkemunne, men det er da vitterlig ett poeng som forsvinner ut i det store intet, og som følgelig gjør en god gammeldags U til et yndet resultat for diverse tabellnaboer og øvrige konkurrenter. Med det kunne jeg ta fatt på de samme milene tilbake til Moss, og sa meg fornøyd med dagens fangst.

For flere bilder fra Torsbovallen og andre turer, sjekk ut Instagram- og Twitter-profilen @paabortebane.