Trondalen Kunstgress

En sjelden ny bane i Østfold Fotballkrets ble beholdningen denne onsdagskvelden.

I den grad det er kontroverser i banehopper-miljøet, er kanskje det nærmeste vi kommer et slikt eksempel om flere baner som åpenbart tilhører det samme anlegget skal regnes som en eller flere baner. Slike eksempler er det jo veldig mange av. Etter at vår kjære Futbology App begynte å inkludere noen av disse «doble banene», men langt ifra alle, ble det kanskje til en viss grad konsensusen at de som ligger i den appen teller og de andre ikke. Jeg synes det ble litt for tilfeldig at vi skulle være prisgitt hvilke baner som ble inkludert i det gode selskap der, og har til slutt landet på at alle nye baner er nye baner, uansett hvor nært den ligger en annen, eller andre aktuelle faktorer.

I lys av det reiste jeg denne kvelden til Gresvik IF i Fredrikstad, og deres hjemmebane Trondalen. Jeg skulle der se kamp på en bane som lå uforskammet lavt på min prioriteringsliste, all den tid jeg krysset av gressbanen, og det som må kunne betegnes som hovedbanen, på dette anlegget noen sesonger tilbake. Den banen er nå en byggeplass, for å få på plass ny spilleflate. Jeg var nå klar for å se Gresvik IF 2 og Rolvsøy IF 2 måle krefter i 7. divisjon, avdeling 2, Østfold, på kunstgressbanen tilhørende idrettsparken, som er en bane det fint å huke av når alternativene er så som så.

En liten provisorisk tribune er beholdningen, men her skal klubben først og fremst ha skryt for å ha åpen kiosk med bra utvalgt på nivå 8. Den måtte jeg også benytte meg av et par ganger etter at jeg hadde holdt et øye med avslutningen av Lillestrøm v Strømsgodset det første kvarteret av kampen og tatt min faste bilderunde.

Gjestene fra det som faktisk var en egen kommune frem til 1. januar 1994 tok ledelsen etter 17 minutters spill. Hvem som scoret det målet har jeg ikke sett i noe referat, men det var hvert fall Alexander Arnesen som sørget for balanse i det berømte regnskapet for vertskapet, hvis idrettsforening insisterer på å skrive navnet på stedet de representerer på gamlemåten med én s. Utlikningen kom sikkert fra straffemerket etter 19 minutters spill.

Med det hoppet jeg innom kiosken og gjorde meg klar til de siste 45 minuttene. Da dommeren blåste i gang igjen etter hvilen var vi fire skuelystne på tribunen. Resten hadde strenet hjem til godstolen for å se en viss jærbu spille kamp i turneringen som en gang i svunnen tid var Champions League i ordets rette forstand.

Vi som ble igjen fikk se Carl Petter Olsen Olaussen bli tungen på vektskålen for Gresvik 2 i det 72. minutt. Litt kaldt ble det også, men med en skål nudler fra kiosken bøtet det på det verste. 2-1 til slutt altså, og da dommeren blåste av sto jeg klar ved bilen og returnerte til Moss.

For flere bilder fra Trondalen Kunstgress og andre turer, sjekk ut Instagram- eller Twitter-profilen @paabortebane.