Nesskogen Idrettspark

Det var klart for årets første tellende kamp på norsk jord.

Det er ikke å ofte jeg tar Bastø Fosen over til Vestfold, mitt hjemfylke, for å se fotball, og det skyldes i all hovedsak at nevnte ferjestrekning har blitt såpass dyr for bilister med bensin- eller dieselbil at det rett og slett koster mer enn det smaker. Alternativet er selvsagt å kjøre om Hurum og Drammen, eller Oslo, men da er det dette med tidsbruk igjen, så jeg avventer gjerne slike besøk til det enten er en dobbel på gang eller jeg kombinerer med jobb eller annet.

Denne torsdagen skulle jeg gjøre et hederlig unntak. Min vakre kone hadde nemlig planer om å ta kvelden hos sine foreldre, og da hun i tillegg tilbød seg å ta med sønnen vår og gi meg en etterlengtet kveld i eget selskap kunne jeg ikke si nei. «Problemet» var bare at det ikke var noen nye baner å oppdrive i umiddelbar nærhet uten bruk av sjøveien, så jeg lot prinsippene fare og punget ut for cruise over Oslofjorden.

Destinasjonen var kjente trakter, i form av Nøtterøy utenfor Tønsberg. Nærmere bestemt skulle jeg ta meg til Nesskogen Idrettspark og overvære det som ville bli første offisielle kamp i Norge i 2023, da Nøtterøy IF skulle ta imot Halsen IF til 1. kvalifiseringsrunde til NM. Hjemmelaget hadde for øvrig ikke deltatt i NM siden mitt fødselsår 1990, og skulle altså ta fatt på veien mot Ullevaal for første gang på 33 sesonger.

Jeg ankom Nøtterøy i såpass god tid at jeg unnet meg en liten matbit på en lokal bensinstasjon før jeg ankom idrettsparken i nokså trist og rufsete vær. Litt nedbør og vind kombinert med rundt 0 grader innbød ikke akkurat til fotballfest, og når sant skal sies var det mange skuelystne ikledd klubbtøy denne kvelden. Men kiosken var åpen og Tønsbergs Blad var på plass for å dekke kampen, så jeg tok også plass og var klar for å se en kamp av betydning igjen.

Det mest imponerende med anlegget er klubbhuset, som så ut til å være av nyere dato. Dette byggverket huser selvsagt garderober for lag og dommere, som til slutt måtte bite i det sure eplet og forlate komfort og plussgrader til fordel for ruskeværet utendørs. Kiosken er allerede nevnt, og tilhørende den hadde de også en kafe innendørs som jeg ikke har noe problemer med å innrømme at jeg tok i bruk utover oppgjøret som etter hvert skulle vise seg å bli en lang affære.

Utover dette er Nesskogen Idrettspark en inngjerdet kunstgressbane med løpebane rundt. Omgivelsene gjør at man kan ta plass oppe i et lite skogholt og få med seg kampen fra noen meter over bakkeplan. Selv byttet jeg litt på hvor jeg så kampen, for dette var kvelden for å holde kroppen litt i gang, selv om jeg for en gangs skyld hadde vært flink med bekledningen.

Gjestene fra Larvik holder i år til ett nivå høyere opp i divisjonssystemet enn sitt vertskap, og i de kampene hender det jo at «kvalitet kommer til syne» for å sitere podkasten Synseligaen. Ved denne anledningen holdt Nøtterøy greit følge, selv om Halsen styrte den meste av banespillet. For å gjøre en lang historie kort var det fremdeles målløst da dommeren blåste av etter 90 minutter. Og for å si som Ulf da han ved en glipp røpet et fotballresultat for Karl i serien Karl & Co: «Jeg tror jammen det sto 0-0 til pause også».

Omkamper i NM er for lengst en saga blott, så her var det bare å hente mer varm drikke i kiosken og forberede seg på 30 minutter ekstra fotball og en senere retur enn først antatt. Da kom kvalitet til syne likevel. Preben Langmo Wold fikk endelig hull på byllen som det heter, og forhåndsfavoritten fra Larvik var endelig i føringen etter 96 minutter. Det var fremdeles kamp da 2. ekstraomgang ble blåst i gang, men det var bare til ulykkesfuglen Diwan Fatah Hamomen dessverre satte ballen i eget nett i det 112. minutt. Da var det alt eller ingenting for vertene, og som så ofte før skjer gjerne det motsatte. Christen Johansen Smith fastsatte sluttresultatet til 0-3 etter 115 minutter, og dermed var det Halsen IF som fremdeles kunne drømme om Ullevaal til høsten.

Da ble jeg snytt for en sjelden straffesparkkonkurranse, men til gjengjeld kunne jeg sette meg i bilen og dunke på med både varme og podkast på min ferd tilbake til ferjekaia i Horten, og derfra bli fraktet hjem til Moss til blodpris.

For flere bilder fra Nesskogen Idrettspark og andre turer, sjekk ut Instagram- og Twitter-profilen @paabortebane.