Berchem Stadium (Belgia)

Dagens andre kamp ble spilt i nabolaget til dagens første kamp.

Som nevnt i forrige innlegg var jeg på dette tidspunkt på tur med min lille familie. Vi hadde startet dagen på ferjekaia i Eemshaven, og hadde nå duret gjennom Nederland på langs, inkludert en breddekamp på formiddagen, og var omsider trygt over grensa til Belgia. Det var vi delvis fordi vi hadde bestilt oss overnatting i Antwerpen, og delvis fordi jeg hadde planer om å huke av en bane i den belgiske pyramiden før dagen var over.

Selv om kampstart var så sent som kl. 20.00 skulle jeg igjen ha med både kone og barn. Det ble en litt treg start da jeg først presterte å glemme parkeringskortet til P-huset på hotellet, så jeg fikk meg en ekstra joggetur der. Som om ikke det var nok, hadde jeg også klart å glemme lommeboka i bilen da jeg skulle betale de voksne inn på kampen 12 euro per snute. Kanskje noe stiv pris for nivå 4, men jeg lot ikke det ødelegge stemningen da jeg noe svett og heseblesende tok meg inn noen minutter over tiden.

Vi tok plass på den ene langsiden, mens jeg tok innover meg at jeg nå så fotballkamp i land nummer 21 i rekken. Jeg fikk igjen audiens til å begi meg ut på en bilderunde, og jeg visste nesten ikke om jeg skulle le eller grine på den rundturen. På Berchem Stadium står det en rålekker tribune på samme langside som vi tok oss inn. Dette gamle mesterverket er for sikkerhets skyld ikke i bruk, der det til og med står avsperret med gjerder som vi best kjenner fra anleggsområder. Den mer provisoriske og enklere varianten av en tribune som vi satt på hadde på en måte erstattet den førstnevnte. I stedet for å rive herligheten bak tribunen som er i bruk, lar klubben den tilsynelatende stå og peke nedstøvet nese til alle som er glad i det gamle og klassiske som en gang preget fotballen i større grad enn den gjør nå.

Jeg kunne ikke annet enn å søke opp gule bilder fra en svunnen tid, mens jeg også måtte knipse noen egne som bevis på hvor galt det kan bære av sted. På motsatt langside har de også fått på plass en tribune av den provisoriske typen, der supportergruppen hadde sin plass. For å ta det positive også, så går det tydelig frem, både på anlegget og baren utenfor inngangen (eller utgangen om du vil), hvilken klubb jeg nå besøkte. Hele anlegget er kledd i riktige farger og klubbens emblem, som jeg liker svært godt ved et skikkelig stadion. Matutsalg finnes også på begge langsider, som vi for øvrig for anledningen lot stå i fred.

På kortsidene er det ingen tribunefasiliteter. Også må jeg jo få lov til å nevne i forbifarten at det ble spilt kamp på naturgress for anledningen. Det var en flott og spennende fotballkamp vi var vitne til, selv om det var målløst da dommeren blåste kamphanene inn til hver sin pauseprat. Pausen ble brukt til å titte litt ekstra på anlegget, og særlig det som kunne og burde vært kveldens hovedtribune, men nok om det.

Det forble målløst utover i 2. omgang også. Det var som nevnt sent på kveld, og da jeg ikke hadde hjerte til å presse en stuptrøtt 1-åring lenger, hadde jeg ikke annet valg enn å bli med familien tilbake på hotellet noen minutter før dommeren blåste av. Det kan jeg sikkert bli arrestert for av enkelte banehoppere, og jeg må påpeke at jeg ikke liker det selv heller, men som småbarnsfar er det rett og slett større hensyn å ta en gang i ny og ne. Vi kom oss etter hvert tilbake til hotellet med en sovende gutt i bilstolen. Det tok ikke lang tid før far i huset også lå trygt plassert under dyna, og for meg var det like greit å derfra kunne konstatere at det ble 0-0 til slutt. Dagen etter skulle vi passere nok en landegrense og få til en kamp i Luxembourg, men mer om det i neste kapittel.

For flere bilder fra Berchem Stadium og andre turer, sjekk ut Instagram- og Twitter-kontoen @paabortebane.