Raufoss Storhall

Årets første nye bane ble, som i 2022, en innendørshall.

Kalenderen viser så tidlig som 13. januar, og det var allerede klart for å huke av første nye bane i det herrens år 2023. Jeg skulle ta turen til Toten og egentlig på tredje forsøk huke av Raufoss Storhall. Nå hadde jeg vel og merke ikke vært på to bomturer tidligere, men jeg hadde billett til Strømsgodsets cupkamp for et års tid siden, og hadde også andre solide planer fra fjoråret som måtte skrinlegges. Dette bunnet ut i at jeg omtrent på denne tiden i fjor ble far for første gang, og selv om banehopping er aldri så moro må grensa gå et sted.

Men nå var det altså endelig duket for en tur, og jeg skulle bevitne treningskampen Raufoss v Elverum. Jeg hadde planlagt i god tid med kona for å sikre meg barnefri. Det jeg ikke kunne sikre meg mot, var at en av bilene våre var på verksted denne dagen, men da mine flotte svigerforeldre kunne låne meg en racerbil for kvelden var det aldri tvil.

Etter en trafikkork av dimensjoner i hovedstaden, selv om jeg hadde tatt høyde for kø i min tidsplan, ankom jeg omsider Raufoss Storhall nesten en halvtime for sent. Jeg skal innrømme at humøret var litt så som så under deler av bilturen, men da jeg endelig var fremme fattet jeg nytt mot og noterte meg for innendørsbane nummer 14 med god samvittighet selv om Raufoss allerede var i solid ledelse.

Raufoss Storhall er jo i bunn og grunn som innendørshaller flest. Denne skiller seg likevel noe ut med et flott inngangsparti som sår minimalt med tvil om hvilken klubb jeg nå skulle besøke. Den er utsmykket med tre tribuner (nei, det er ikke ordelingsfeil) på den ene langsiden, av typen stilas. En flott kiosk var i hjørnet der jeg ankom hallen, og der skulle jeg virkelig ønske at de hadde mer enn vafler og nudler å by på for anledningen. Jeg hadde nemlig elegant hoppet bukk over middagen jeg hadde planlagt underveis grunnet nevnte trafikkork, men det er ikke rent få fotballkamper jeg har sett med rumlende mage i tidsnød, så dette skulle gå fint. Laglederbenker fantes på motsatt side, mens det på kortsidene ikke var noen fasiliteter for publikum. Alt i alt en flott innendørshall som gjør nytten sin og som både klubb og region helt sikkert har mye glede av gjennom vinteren.  

På toppen av den ene tribunen fikk jeg etter hvert øye på en kjent gallionsfigur i haldenser og banehopper André Wauthier, som jeg så hele kampen med. Jeg sto i hyggelig passiar med ham mens Raufoss holdt lekestue med de stakkars gjestene fra Elverum. Hele 5-0 sto det til pause i det som ble en uvanlig kort omgang for undertegnede. Da var det bare å finne veien til kiosken for å få opp blodsukkeret ytterligere, og siden jeg hadde selskap fra en Kvik Halden-fan var det bare rett og rimelig at en Kvikk Lunsj fikk den jobben.

Raufoss var best også i 2. omgang. Det sto til slutt hele 7-1 på måltavla da jeg takket André for kampen, strenet innom toalettet for å «helle vann av potetene» som en kjenning av meg fra Plankebyen så fint kaller det, og begynte på veien hjem igjen. Jeg unnet meg også en etterlengtet stopp på Pizzabakeren i Raufoss. En rykende fersk porsjonspizza fikk æren av å holde meg en selskap en liten halvtime, og når gode podkaster oppholdt meg resten av veien var turen tilbake til Moss kort.

Det er stas å være i gang med banehopperåret 2023. Første utenlandstur blir i februar, med planlagte kamper i Nederland, Belgia og Luxembourg, men jeg håper å huke av en og annen luring i Norge før den tid.

For flere bilder fra Raufoss Storhall, sjekk ut Instagram- og Twitter-profilen @paabortebane.